- Et rigid jordvern er ikke alltid rett svar. Omregulering av dyrka mark kan også være bærekraftig, mener direktør Ivar Pettersen i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.
Norge har 1,7 dekar fulldyrket jord per innbygger. (Foto: Jon Schärer)
Jordvern
Jordvern er et begrep som blir brukt om det å beskytte forekomstene av dyrket eller dyrkbar jord, ofte omtalt som matjord.
Matjord, som er det fruktbare jord- eller moldlaget på åkrer og enger, er en begrenset ressurs som brukes til plantedyrking og matproduksjon i jordbruket.
Matjorden forsvinner gjennom at det blir åpnet for å ta arealet i bruk til andre formål enn matdyrking og jordbruksproduksjon. Mest matjord går tapt gjennom bygging av boliger, dernest fører ofte utbygging av industri og samferdselsutbygginger til at matjorda går tapt.
(Kilde: Wikipedia)
Stor avgang
Ifølge Landbruks- og matdepartementets hjemmesider er det de siste årene rapportert om en årlig omdisponering av rundt 13 000 dekar dyrket og dyrkbart jordbruksareal.
Andelen av dyrka mark er på cirka 8000 dekar og har vist en nedgang på rundt 30 prosent. Kun tre prosent av arealet i Norge er dyrket jord. Det er særlig de høyproduktive områdene nær byer og tettsteder som er utsatt for press.
I St.meld. nr. 9 (2011-2012) legges det vekt på jordvern. Der heter det blant annet at «Regjeringen mener at det med landets begrensede areal for matproduksjon, er viktig med et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealene».
Konferanse
Landbrukets arealressurser blir et viktig tema under Bioforsk-konferansen på Hamar 6. og 7. februar.
Ivar Pettersen fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), er en av innlederne, der han tar til orde for en analysemodell som kan gi en mer fleksibel, men prinsippfast, vurdering av dyrka mark.
Han ønsker en mer konsekvent avveining mot andre samfunnsinteresser, men advarer mot at det i praksis kan bety et sterkere nedbyggingspress.
Dyrka jord utgjør mindre enn tre prosent av Norges areal, tilsvarerende 1,7 dekar per innbygger. Det er under stadig press med bygging av veier, boliger og næringsarealer.
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er et frittstående og uavhengig statlig forskningsinstitutt med tilknytning til Landbruks- og matdepartementet. Her ønsker direktør Pettersen en modell med tydeligere og mer ensartet prissetting.
- Det vil trolig gi større fleksibilitet i anvendelsen av dyrka mark. Samtidig må krav til reduserte klimautslipp fra trafikk, tryggere trafikk og lettere tilgang til bolig for unge gis en tydeligere avveining mot vern av jordbruksareal, sier Pettersen.
Tilfeldig verdsetting
- Verdien av dyrka mark kan i noen tilfeller settes lik verdien av bondens inntjeningsmuligheter per dekar, og andre ganger lik verdien som byggegrunn for IKEAs møbelsenter.
- Med andre ord – verdien av ett dekar dyrka mark av samme kvalitet kan variere fra noen tusener til flere millioner kroner, sier han.
Pettersen viser til et arbeid som foregår i Statens Vegvesen, der hensikten er å vurdere om faste prinsipper kan gi grunnlag for å sette priser på dyrka mark ved spørsmål om omregulering. Dermed vil man få et tydeligere grunnlag for å vurdere verdi av dyrka mark mot merkostnaden i vei og infrastruktur ved å verne jorda.
Korndyrking foregår på de beste jordbruksområdene, som ofte ligger i urbane pressområder. (Foto: Jon Schärer)
NILF-direktøren mener dette kan være en spore til å få en mer konsekvent verdsetting av dyrka mark, noe som kan gi bedre ressursbruk totalt sett.
- Mange vil helt sikkert, og med god grunn, frykte at dette vil åpne for en omfattende nedbygging. Betalingsviljen er spesielt stor i byer og tettbygde strøk.
- En tydelig pris kan åpne for mer nedbygging, sammenlignet med for eksempel et absolutt forbud eller hardnakket politikk for å redusere omfanget av årlige omdisponeringer, sier Pettersen.
Global sammenheng
Ivar Pettersen.
- Hva med solidariteten med verdens sultende befolkning?
- De er ikke tjent med at Norge sløser med sine ressurser, for eksempel at jordvern fører til store økonomiske og miljømessige tap på grunn av dårlig infrastruktur. Det er neppe noen som er tjent med at vi reduserer vår samlede verdiskaping og bærekraft, mener Pettersen.
- Norge kan derimot øke sine bidrag ved å bruke våre ressurser på en best mulig måte, og bruke så mye vi kan av økt verdiskapning til bistand for andre.
Annonse
- En mer tydelig verdsetting av jorda vil reise spørsmål først og fremst om verdien av den norske ambisjonen om sjølforsyning, og dernest om det finnes bedre bidrag til å hjelpe verdens fattige enn det norske jordvernet, sier Pettersen.
- Vil ikke en slik modell særlig gå ut over norsk kornproduksjon, da den beste jorda ofte ligger i pressområder?
- Ja, det kan være en konsekvens. Men det avhenger av hvor høyt verdien settes, og hvordan politikken gjennomføres.
- En mer tydelig verdsetting av jorda vil reise spørsmål først og fremst om verdien av den norske ambisjonen om sjølforsyning, og dernest om det finnes bedre bidrag til å hjelpe verdens fattige enn det norske jordvernet, sier Pettersen.
Uenig Bioforsk-direktør
Nils Vagstad i Bioforsk. (Foto: (Foto Ragnar Våga Pedersen))
- Vårt jordvern har ikke med verdens fattige og global matforsyning å gjøre. Det handler om vår egen samfunnssikkerhet og sosiale stabilitet.
Det sier forskningsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk. Vagstad synes det er viktig med en debatt for å få frem ulike perspektiver. Landbrukets arealressurser er tema på årets Bioforsk-konferanse, der Pettersen er en av innlederne.
Men sjøl mener Vagstad at NILF-direktørens utgangspunkt kun kan brukes hvis en ser mat som hvilken som helst annen vare.
-Men mat er ikke som andre varer. Derfor må både maten og arealene vi produsere maten på sees i et bredere samfunns- og sikkerhetsperspektiv. Det handler i stor grad om å ha en beredskap for å produsere mat i en knapphetssituasjon.
- Slik sett burde forbrukernes reaksjon under den såkalte smørkrisen i 2011 gi grunn til ettertanke for noen hver.
- Norge har så lite produktivt areal for matproduksjon at vi må ha en veldig restriktiv jordvernpolitikk, mener Vagstad.
