Noen snylteveps har spesialisert seg på andre snylteveps. Her er to slike hyperparasitter på jakt etter snyltevepslarver inne i hyllebladlus. Vanlige bladlusnylteveps har samme søkeatferd på bladlus, men vingemønsteret forteller at dette er hyperparasitter (familie Charipidae). (Foto: Nina Trandem)
Noen snylteveps har spesialisert seg på andre snylteveps. Her er to slike hyperparasitter på jakt etter snyltevepslarver inne i hyllebladlus. Vanlige bladlusnylteveps har samme søkeatferd på bladlus, men vingemønsteret forteller at dette er hyperparasitter (familie Charipidae). (Foto: Nina Trandem)

Ny sjekkliste over snylteveps

Til glede for både bønder og miljøvernmyndigheter foreligger nå en ny liste over snylteveps som forekommer på bladlus i Norge.

Publisert

– Listen baserer seg både på historiske data og nye observasjoner, forteller forsker Ingeborg Klingen ved Bioforsk Plantehelse.

– Vi har studert bladlus i flere ulike kulturer, blant annet frukt, bær, korn, grønnsaker og prydplanter, sier hun.

Arbeidet er utført av Bioforsk Plantehelse i samarbeid med Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB).

Hensikten med listen er å gi næringen, forvaltningen og forskerne en oversikt over nytteorganismer som er viktige i integrert og biologisk bekjempelse av bladlus, og som også utgjør en viktig del av Norges biodiversitet.

Snyltere

Snylteveps tilhører ordenen veps (Hymenoptera) som tidligere ble kalt årevinger. På verdensbasis finnes det trolig om lag 30 000 arter veps, og i følge Lars Ove Hansen ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo er det til nå registrert rundt 4 400 arter veps i Norge.

Typisk for snyltevepsene er at larvene snylter på andre insekter, edderkoppdyr eller tusenben. Hver vertsorganisme blir forsynt med ett eller flere egg.

Snyltevepsen (Binodoxys angelicae). (Foto: Karin Westrum)
Snyltevepsen (Binodoxys angelicae). (Foto: Karin Westrum)

Hos enkelte arter legger hunnen eggene utenpå verten, mens andre arter plasserer eggene inne i verten. Typisk for bladlussnyltevepsene er at de voksne hunnene stikker eggleggingsbrodden sin inn i ei bladlus og legger egg der.

Fra egget klekker det en larve som utvikler seg inne i verten, først til puppe og deretter til en voksen snylteveps.

Når denne delen av livssyklusen er gjennomført, gnager den voksne snyltevepsen et hull fra innsiden av bladlusa før den kryper ut, parer seg og leter etter nye bladlus å legge eggene sine i.

Parasitter

Basert på levevis kan snyltevepsene deles inn i to grupper, primærparasitter og hyperparasitter. Primærparasittene snylter vanligvis på andre insekter, mens hyperparasittene snylter på primærparasittene.

Primærparasitter som klekkes fra bladlus tilhører to ulike familier, mens hyperparasitter på bladlus tilhører ni ulike slekter fordelt på fem ulike familier.

– Snylteveps bidrar til å regulere bestanden av flere arter av bladlus. Angrep gir svært høy dødelighet, og flere arter er derfor effektive i biologisk bekjempelse. Bildet kompliseres imidlertid av at hyperparasittene snylter på primærparasittene som dermed blir mindre effektive.

– Arbeidet med den nye sjekklisten har resultert i flere nye arter for Norge, forteller Klingen.

Totalt er det nå registrert 54 arter av snylteveps på bladlus her i landet. 27 primærparasitter og 27 hyperparasitter.

Til sammenligning er det registrert 195 arter i Sverige. 125 primærparasitter og 70 hyperparasitter. Dette viser at den norske snyltevepsfaunaen fortsatt er for dårlig undersøkt.

Avhengig av verten

Sjekklisten vil derfor bli løpende oppdatert etter hvert som ny kunnskap kommer til.

Mange snylteveps er vertsspesifikke, det vil si at de er avhengige av en helt spesiell vertsart. Dersom bladlusen eller dennes vertsplante forsvinner, er det også stor fare for at snyltevepsen og dennes hyperparasitter utryddes.

Kunnskap om de ulike artenes relasjoner er derfor av avgjørende betydning for å ta vare på denne viktige, men ikke så synlige delen av vårt biologiske mangfold.

Referanse:

Westrum, Klingen, Hofsvang,& Hågvar:Checklist of primary parasitoids and hyperparasitoids (Hymenoptera, Apocrita) on aphids (Hemiptera, Aphididae) from Norway, Norwegian Journal of Entomology Volume 57 No. 2 2010.