Miljøet på Mars er kaldt og tørt, med stein, sand, støv og mye vind. Det er også mulig at det finnes områder med is, permafrost eller geologisk aktivitet på krigsgudens planet.

Slik er forholdene på Svalbard.

Før forskerne er sikre på at instrumenter og rutiner vil fungere bra i den krevende naturen på Mars, må det mange tester til.

AMASE 2008

Derfor bruker Arctic Mars Analog Svalbard Expedition, AMASE, Svalbard som utendørs laboratorium. Ekspedisjonen tester utstyr, vitenskapelige forsøk og metoder som skal til Mars.

I år går turen til Svalbard den 4. til 17. august.

- Vi har to målområder, sier Hans E. F Amundsen, leder for AMASE-ekspedisjonen.

- Vi skal til Bockfjorden, samt en isbre, hvor vi skal studere is.

Bockfjorden på rundt 80 grader nord har vært AMASE-ekspedisjonens faste tilholdssted.

Dette er det eneste stedet på jorden hvor man har funnet karbonater, sedimenter som kan ha organisk opprinnelse, av den samme typen som ble oppdaget i Mars-meteoritten ALH84001.

Årets ekspedisjon er omtrent like stor som i fjor, med rundt 30 forskere og ingeniører.

Instrumenter til ExoMars

I år skal AMASE blant annet teste utstyr som skal være med på romsonden ExoMars, den europeiske romorganisasjonen ESAs Mars-sonde.

En norsk gruppe fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) skal teste en avansert og helt ny georadar.

- Den kan se 10-15 meter under overflaten, kartlegge geologiske strukturer, og skille mellom stein og is, sier Amundsen. Forskerne håper nemlig å kunne finne vann i form av is under overflaten på vår røde naboplanet.

I tillegg skal AMASE teste en laser som skal sitte i masten på ExoMars. Laseren kan påvise mineraler på avstand.

Det gjør den ved å få molekyler til å lyse, fluorisere. Instrumentet kan gjøre dette på 20 meters avstand, og har en kikkert slik at den kan se lyset som kastes tilbake.

Et annet instrument som også skal sitte i masten på ExoMars og analysere mineraler, er et infrarødt spektrometer.

Spektrometeret ser absorpsjonen av infrarødt lys i stein på opp til 20 meters avstand. Dermed slipper roveren å kjøre helt bort til mineralet for å undersøke det.

Tester for Mars Science Laboratory

Årets AMASE har også med seg utstyr som skal til Mars med NASAs fremtidige rover, Mars Science Laboratory.

- Vi skal teste et røntgeninstrument som vi har hatt med før, samt et massespektrometer som kan analysere organiske materialer, sier Amundsen

AMASE 2008 har også med seg utstyr og eksperimenter som ennå ikke er meldt på til et bestemt oppdrag til Mars. Blant annet skal en ultrafiolett laser og en fjellklatrende robot være med.

Utstyret testes blant annet ved at forskerne må fjernstyre instrumentene i landskapet.

De får kun den informasjonen om omgivelsene som instrumentene gir dem. Dermed må operatørene dirigere utstyret som om det allerede befant seg på Mars.

Europeisk entusiasme

I år skal være det åtte europeiske forskere med fra ESA.

- Det er stor entusiasme i de europeiske forskningsmiljøene om resultatene de kan få fra AMASE, sier Marianne Vinje Tantillo, seksjonssjef for forskning og romstasjon ved Norsk Romsenter.

De europeiske forskerne gleder seg til å teste instrumentene, møte og samarbeide med forskere og teknologer fra NASA, samkjøre flere av instrumentene som skal til Mars, og simulere et oppdrag på vår røde naboplanet.

- De fire europeiske prosjektene som er med på AMASE i år, skal alle være med på ExoMars, sier Tantillo.

Prosjektene er spesielt valgt ut av ESA sin ExoMars-gruppe og AMASE sin ekspedisjonsleder som eksperimenter som vil få maksimalt utbytte av ekspedisjonen.

Støtte fra Norsk Romsenter

Norsk Romsenter støtter AMASE-ekspedisjonene gjennom ESA.

- Vi synes det er spennende å støtte et prosjekt som knytter teknologisk krevende forskning og utvikling av instrumenter som skal til Mars, med norsk kunnskap og feltarbeid i forhold som er helt unike, avslutter Tantillo.

Du kan lese mer om de tidligere AMASE-ekspedisjonene her: Romfartsekspedisjon på Svalbard, Levelige forhold på Mars?