Forskerblikk på bjørk

I de nordlige delene av Norge er det bjørka som er konge. Men vi vet lite om hvordan skogen vokser og hva som lever i den. Et nytt prosjekt har forsøkt å bøte på dette.

- Undersøkelsen viser at mangfoldet i nord er større enn man gjerne tror, sier professor i biologi, Rolf Anker Ims ved Universitetet i Tromsø.

Det er mye bjørk i nord. Såkalte subarktiske bjørkeskoger er den dominerende skogtypen i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland.

Norge har sågar verdens nordligste forekomst av bjørk, nærmere bestemt i kommunen Lebesby i Finnmark.

Men disse skogene er lite undersøkt når det kommer til hva som avgjør hvordan trærne vokser, og hvordan vegetasjonen igjen påvirker dyrelivet.

Dette fikk biologiprofessor Rolf Anker Ims og kollegene Nigel G. Yoccoz og Annika Hofgaard til å sette i gang et forskningsprosjekt. Med penger fra Program for biologisk mangfold i Norges forskningsråd i ryggen ville man finne ut mer om den subarktiske bjørkeskogen.

Fra Nordland til Finnmark

- Vi har studert skogen fra de nordlige delene av Nordland til den nordligste skogen i Finnmark.

- Dels har vi forsøkt å få en oversikt over denne bjørkeskogen og de strukturelle forholdene i skogen. Altså hvor mange trær som står der, hvor høye de er og så videre, sier Ims.

For å studere skogen har prosjektet lagt ned en såkalt transekt. Grovt sett vil det si at forskerne har trukket linjer gjennom områdene man ville studere, og så konsentrert studiene langs disse linjene.

"Nordlig bjørkeskog. (Foto: Nigel G. Yoccoz)"
"Nordlig bjørkeskog. (Foto: Nigel G. Yoccoz)"

Metodisk sett er denne metoden motsatsen til å lete etter såkalte “hot spot”-områder, områder der dyrelivet er spesielt interessant.

Transekt-metoden, på sin side, gir et mer nøytralt tverrsnitt. Omtrent på samme måte som man får et mer saklig bilde av hva nordmenn faktisk mener hvis man gjennomfører en statistisk fundert meningsmåling enn hvis man stopper fem mennesker på Karl Johan.

Stor variasjon

Funnene kan kanskje virke litt overraskende. Diversiteten i skogen i nord er nemlig veldig mye større - og bredere - enn man gjerne tror nede i sør.

For selv om bjørka dominerer de fleste steder i nord, og man derfor kan lures til å tro at skogen er mer ensformig, så er floraen vel så rik som i sør.

Dessuten er det forskjell på bjørkeskoger og bjørkeskoger.

- Når man beveger seg nordover, skjer det er gradvis overgang fra stor og rettvokst skog til kortvokst og krokete skog. Lengst i nord forekommer skogen stedvis bare som smale belter langs kysten.

- Tregrensa går lavt og går lavere jo lenger nord du kommer. På en annen side er svært mye av Finnmarksvidda faktisk ikke fjellvidde, men en lavvokst bjørkeskog, understreker Ims.

Rikt dyreliv

Den nordnorske bjørkeskogen har et særegent dyreliv. Blant pattedyrene dominerer smågnagere og spissmus, representert ved tre-fire vanlige arter.

Disse småpattedyrene som lever i skogbunnen,utgjør en viktig del av næringskjeden.

Prosjektet har registrert 89 arter av fugl, hvorav 20-30 fuglearter er forholdsvis vanlige.

"Rolf Anker Ims på feltarbeid. (Foto: Nigel G. Yoccoz)"
"Rolf Anker Ims på feltarbeid. (Foto: Nigel G. Yoccoz)"

- Vi forsøkte å finne ut hvordan skogen ser ut gjennom museøyne. Det ser faktisk ut som musene ikke oppfatter trærne i skogen.

- Planter og topografi i selve skogbunnen er for dem det vesenligste i valg av leveområde, sier Ims.

Leveområdene til musene er mye større enn hva folk tror. En nordnorsk rødmus kan spenne over flere titalls mål med skog i løpet et døgn.

- Mens musene ikke ser trærne i skogen er mange av fuglene svært så følsomme for detaljer i skogens arkitektur.

- Det skjer derfor store forandringer i fuglefaunaen over gradienten storvokst skog i Nordland og Troms til den kortvokste fjellbjørkeskogen i Finnmark, forklarer Ims.

Skogsstrukturer

Strukturene i skogen påvirkes av så mangt. Klimaet er, ikke overraskende, den mest vesentlige faktoren. Menneskelig påvirkning har mindre å si, og skogen i Nord-Norge er forholdsvis upåvirket av forurensing.

Det er lite kommersiell hogst, så den viktigste menneskelige faktoren er beitehistorien - altså hva slags beitedyr som har gomlet på skogen og terrenget rundt.

Det betyr likevel ikke at skogen ikke påvirkes.

- Skog er alltid forstyrret, men det er gjerne av en eller annen naturlig grunn.

En av de viktigste naturlige forstyrrelsesmomentene er - tro det eller ei - sommerfugler.

Farlige sommerfugler

"Slik kan bjørkeskog se ut når sommerfuglene går løs på den. (Foto: Nigel G. Yoccoz)"
"Slik kan bjørkeskog se ut når sommerfuglene går løs på den. (Foto: Nigel G. Yoccoz)"

- I nord er det to sommerfuglarter, henholdsvis fjellbjørkemåler og høstmåler, som har stor betydning for skogen. Sommerfuglbestandene eksploderer omtrent hvert tiende år.

- Sommerfuglene spiser bjørkebladene, og av og til også det som vokser på skogbunnen. I noen tilfeller blir det så mange av dem at de kan drepe store arealer med skog.

Utbruddene kan vare flere år og ha skremmende konsekvenser, selv om disse konsekvensene faktisk er helt naturlige.

- Etter slike utbrudd kan det se ut som om det har vært skogbrann, og målerne fyller samme funksjon som skogbrann når det gjelder å fornye skogen.

- De siste tre årene har det vært et utbrudd i Finnmark som er så alvorlig at du kan se resultatene på satelittfoto. Du ser store brune flekker på kartet.

- Det har vært spekulert over om omfanget av disse insektutbruddene vil øke når klimaet i de nordlige bjørkeskogene blir varmere. Dette undersøker vi nå i et nytt forskningsprosjekt hvor bjørkeskogsmålerne er i fokus for studiene, avslutter Ims.

Powered by Labrador CMS