Det er kjent at vi bruker proporsjoner og symmetri for å bedømme andres fysiske attraktivitet. Forskere finner nå ut at det er en sannhet med modifikasjoner. Kjenner vi personene, betyr faktisk personlige egenskaper noe også.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er kjent at vi bedømmer andres fysiske attraktivitet ut fra proporsjoner og symmetri. Det har vært foretatt mange studier og det er funnet kjente universelle likheter. Det gjelder symmetri både i kropp og mellom ansiktshalvdelene, og det er visse proporsjoner. Det ideelle skal for eksempel være et forhold mellom livvidde og hofte på 0,7 for kvinner og 0,9 for menn.
Dette passet jo fint med evolusjonsteori og synet på at vi forsøker å finne maker som øker sjansen til overlevelse og reproduksjon. For eksempel har kvinner med nettopp 0,7-proporsjonen også den høyeste fruktbarheten. Når kvinner nærmer seg overgangsalderen, synker fertiliteten samtidig som livvidden øker. Proporsjonen er ikke lenger 0,7, og fertiliteten er ikke lenger på topp.
Fysisk skjønnhet ikke bare fysikk
Dette høres jo greit og plausibelt ut, men universitetet i Wisconsin melder nå at det er en sannhet med modifikasjoner. Vi vet fra filosofi og vitenskap at rene og teorifrie observasjoner - det vil si observasjoner som ikke blir farget av hva vi tenker - er en umulighet. Ikke så rart at dette også vises tydelig i vårt syn på andre mennesker.
Proporsjoner og symmetri er med når vi bedømmer andres fysiske attraktivitet, men nye studier viser at dette bare er halve sannheten. Dette gjelder mest når vi bedømmer personer vi ikke kjenner.
- Hvis vi kjenner vi personene, avhenger attraktiviteten minst like mye av ikke-fysiske kjennetegn; om de er samarbeidsvillige, pålitelige, modige, om de jobber hardt, om de er intelligente og så videre.
Det sier evolusjonsbiologen David Sloan Wilson. Wilson har sammen med antropologen Kevin Kniffin gått nye veier for å studere vårt syn på attraktivitet.
Personlige egenskaper påvirker også synsinntrykket
De har sammen laget ikke mindre enn tre studier som ser på hvordan ikke-fysiske kjennetegn influerer på hvordan vi vurderer fysisk attraktivitet. I disse studiene har personer vurdert både kjente og ukjente.
"Proporsjoner og symmetrier er fint det, og det er nok ofte det vi ser etter første gang vi møter andre mennesker..."
- I alle tilfellene hadde ikke-fysiske trekk - som hvor populær og respektert en person var, og hvor mye personen bidro til felles mål - en stor effekt på oppfatningen av fysisk attraktivitet, noe som var usynlig for dem som ikke kjente personene, sier Wilson.
I sportsstudien ble for eksempel lathansen bedømt som stygg av lagmedlemmene, mens en av lederne ble bedømt som attraktiv. Forsøkspersoner som ikke kjente noen av dem, bedømte dem derimot som like attraktive ut fra fotografier.
Var du ålreit, så du bedre ut
Etter seks ukers arkeologiske utgravinger endret deltagernes vurdering av hverandres fysiske attraktivitet seg ut fra erfaringene de hadde fått.
Vår oppfatning av andres fysiske attraktivitet blir åpenbart farget av kjennskap til personene, og det får Kniffin til å si at han håper funnene kan få leserne til å tenke seg om en gang til når det gjelder plastisk kirurgi, og spesielt om denne kirurgien innebærer risiko.
"... men etter hvert som vi blir kjent begynner personlige egenskaper å påvirke hva vi ser."
På slutten av den publiserte studien skriver forfatterne: Hvis du vil øke din fysiske attraktivitet, så gjør deg til en verdifull sosial partner.
De nevner Abraham Lincoln som eksempel. I sin levetid ble han ansett som særdeles stygg. Hans utseende har etter hvert blitt avholdt og elsket, ikke på grunn av trekkene i seg selv, men hva de står for.
