Er aggresjon et kulturelt uttrykk som er tillært? En studie av de vanligvis så aggressive bavianene har vist at aggresjonen hos dyr kan endres av kulturelle faktorer.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er typisk for bavianer at hannene sloss for sosiale posisjoner gjennom blodige bataljer. Hunnene blir ofte angrepet og plaget, og dødelige feider skjer rutinemessig. Det er med andre ord ingen ferie å være bavian.
Eurekalert melder om uventede sosiale endringer i en spesiell gruppe bavianer. Denne gruppen har vært observert siden 1978. Et utbrudd av tuberkulose drepte de dominante og aggressive hannene på midten av 1980-tallet.
Tilfeldigheter endret gruppen
Dødsfallene slo skjevt ut, slik at de drastisk endret kjønnssammensetningen i gruppen. De hannene som var igjen, var de som var mindre aggressive. Også samspillet i gruppen endret seg kraftig i retning av å være mindre aggressivt.
Bavianhanner trekker bort fra gruppen etter puberteten, så i 1993 var det ingen overlevende hanner igjen i gruppen heller. Overraskende nok ble den oppvoksende generasjon med hanner også mindre aggressive enn sine forgjengere før tuberkuloseangrepet, og mindre aggressive enn en kontrollgruppe i nærheten.
Mindre stress?
Lisa Share og Robert Sapolsky, som ledet undersøkelsen, fant også at underordnede hanner i denne gruppen manglet de vanlige distinkte fysiologiske markørene for stress. Også samspillet overfor hunnene var endret. Det var mindre preget av aggresjon enn tidligere, og mer preget av gjensidig stell og tilknytning.
"Bavianer har kraftige tenner og er ville, aggressive og farlige."
Foreløpig har altså denne baviangruppen beholdt en fredeligere livsstil gjennom generasjonsskifter, men videre studier vil klargjøre hvor lenge det kan vare.
Er det håp for oss?
Uansett spør undersøkelsen om bavianers aggressive adferd skyldes kulturelle snarere enn biologiske faktorer. Og da kan vel det være tilfelle for oss mennesker også?
Forskere karakteriserer ofte tillærte adferdsforskjeller som “kulturelle” trekk, fordi de oppstår uavhengig av genetiske faktorer og kan læres videre til kommende generasjoner. Denne type “kulturelle” trekk har blitt påvist hos afrikanske sjimpanser.
Det dreier seg gjerne om å bruke redskaper, for eksempel om det å bruke steiner for å knekke nøtter. Sapolsky og Share viser med sin undersøkelse en type kulturell overlevering av en langt mer kompleks art.
Sapolsky er professor ved Stanford, og var en av de første til å påvise at langvarig stress kunne skade hippocampusområdet i hjernen.
