Etter 14 stykker mistet førerkortet på Romerike natt til søndag 27. oktober, tok Trygg Trafikk til orde for fartssperre i nye biler, ifølge NRK.
Tvungen fartssperre vil redde mange liv, mener Trygg Trafikk.
Men vet vi egentlig det?
Et åpent spørsmål om fartssperre redder liv
Teoretisk sett vil færre bli hardt skadd eller drept hvis alle bilister holder fartsgrensen.
Det viser forskning fra Transportøkonomisk institutt (TØI). Da kunne det ha blitt 15–20 prosent færre alvorlige ulykker.
Men teori er ikke det samme som praksis.
Om tvungen fartssperre faktisk vil redde liv, er derfor et åpent spørsmål, ifølge Alena Høye, forsker ved TØI.
Flere ulemper med tvungen fartssperre
Når vi snakker om fartssperrer, er det gjerne den intelligente varianten som er mest aktuell.
Altså systemer som tilpasser seg fartsgrensen.
– Det finnes ingen land hittil som har innført obligatorisk intelligent fartstilpasning for alle biler. Så vi vet ikke svaret på det ennå, sier Høye.
Sammen med kollega Rune Elvik har hun gått gjennom norsk og internasjonal forskning på feltet i TØIs trafikksikkerhetshåndbok.
De fant flere ulemper.
Tre typer intelligent fartstilpasning (ISA)
Varslende fartssperresom piper når du kjører over fartsgrensen. Nye biler må allerede ha installert dette, har EU bestemt.
Tvingende fartssperre som gjør det umulig å kjøre fortere enn fartsgrensen.
Tvingende fartssperre som gjør det vanskeligere å kjøre over fartsgrensen.
Vanskeligere eller umulig å kjøre fortere
Forskningen på tvingende fartssperrer har
avdekket disse negative sidene:
Det er upopulært.
De som ønsker å kjøre fort, vil kanskje holde
seg til gamle biler, kjøpe biler fra utlandet eller finne andre måter å komme
rundt sperren på.
Noen stoler for mye på systemet og kjører
fortere enn det som er forsvarlig.
Systemet kan vise feil fartsgrense hvis det ikke
oppdager et skilt.
Luken mellom bilene blir mindre når folk bruker
intelligent fartssperre.
Alena Høye forsker på trafikksikkerhet ved Transportøkonomisk institutt (TØI).(Foto: TØI)
Derfor mener Høye det er vanskelig å anslå hvor mange
alvorlige ulykker en slik fartssperre kan forhindre.
Annonse
– Med alle de mulige ulempene, tenker jeg det blir litt feil
å si at det teoretisk er så og så mange som ikke hadde vært drept eller hardt
skadd hvis alle hadde kjørt med tvingende fartssperre, sier Høye.
Treffer ikke råkjørerne
Spørsmålet er hvem et slikt tiltak treffer.
Det mest realistiske alternativet er kanskje en fartssperre som gjør det vanskelig å kjøre over fartsgrensen. For eksempel at du må tråkke veldig hardt på gasspedalen for å få det til.
Forskning på denne typen intelligent fartstilpasning viser at farten går ned.
Bilene kjører altså saktere, men det er bare i gjennomsnitt.
For råkjørerne biter det ikke på.
– Det har veldig god effekt blant førere som i utgangspunktet
er positive, men mindre blant dem som egentlig ikke vil ha det, sier Høye.
Displayet gir mye informasjon å forholde seg til
Og blant noen av de vanlige førerne gikk altså farten opp.
Høye tror det kan skyldes at displayet i bilen kan frata
førerne noe av dømmekraften.
Det finnes veldig mye informasjon å forholde seg til.
Annonse
Og det
er jo ikke alle som har tenkt veldig nøye gjennom hvor den informasjonen som
vises i bilen kommer fra.
Kan inndra bilen ved råkjøring
Så hvilke alternativer finnes til tvungen fartssperre?
Flere fartskontroller vil kunne senke farten blant vanlige
bilførere, ifølge TØI-forskeren.
Men for å stoppe råkjørerne trengs hardere skyts.
Å miste førerkortet ser heller ikke ut til å være nok.
Et effektivt alternativ kan være å inndra bilen.
– Studier fra USA som har sett på det, konkluderer at det er
ganske effektivt, spesielt blant dem som kjører dyre biler, sier Høie.
