Mange busspassasjerer er avhengige av universell utforming. Løsninger som er tilpasset alle i samfunnet, uansett funksjonsevne.
Også eldre, foreldre med barnevogn og mange andre setter for eksempel stor pris på at bussgulvet er i høyde med kanten utenfor bussen.
Forskere støtter løsningen
Nye busslommer med universell utforming er dyre å lage. Da er det klart rimeligere for fylkeskommuner og veimyndigheter å konstruere enkle kantstopp med universell utforming.
Her stopper bussen ute i veien og slipper av passasjerene. I stedet for å svinge inn i busslommen.
– Det krever mye plass om en buss skal svinge inn i en busslomme og klare å komme helt inntil kanten. Både innkjøringen og utkjøringen til busslomma må være lang, forteller Julie Runde Krogstad, forsker hos Transportøkonomisk institutt (TØI).
Kantstopp er noe hun og forskerkollegene nå spesielt anbefaler i byer hvor mange reiser kollektivt.
Samfunnsøkonomisk smart
Kantstopp kan også på andre måter vise seg å være samfunnsøkonomisk smart.
Det kan være god samfunnsøkonomi å la buss kjøre før bil, mener Julie Runde Krogstad og forskerkolleger ved TØI. I tillegg vil kantstopp gjør det vesentlig rimeligere å få bussholdeplasser mer universelt utformet. (Foto: TØI)
I norske busser sitter det nemlig i gjennomsnitt 10 til 15 passasjerer. I rushtiden kan det være mange flere.
– Om mange passasjerer sitter i en buss i rushtiden, kan det til sammen bli ganske mye tid spart for disse passasjerene dersom bussen slipper å svinge inn og ut av busslommer, sier Krogstad.
Er det kø, beholder i tillegg bussen sin plass i køen. Slik får kollektivtransporten prioritet i trafikken.
I en bil som må vente bak bussen, sitter det i gjennomsnitt bare 1,5 personer har transportforskere regnet ut.
Minst seks biler må dermed forsinkes før det blir samfunnsøkonomisk ulønnsomt å gi bussen prioritet, påpeker forskerne.
Flere irriterte bilister?
Annonse
Stopper bussen i veien, så må altså biler som kommer bak stoppe og vente til passasjerene har gått av og kommet på.
Det kan gjøre flere bilister irriterte.
Et argument mot kantstopp er at utålmodige bilister kan komme til å gasse på og vrenge forbi bussen.
– Vi har ikke gjort noe forskning på trafikksikkerheten i at bilister som kanskje er utålmodige, vil kjøre forbi bussen. Men i trafikken må vi jo kunne ta som utgangspunkt at bilister kjører forsvarlig, sier Krogstad.
I 2018 planlegger Statens vegvesen å fjerne flere busslommer i Bergen. I stedet bygger vegvesenet kantstopp, rapporterer Bergens Tidende.
Slik vil vegvesenet imøtekomme kravene til universell utforming, samtidig som endringen blir klart billigere for bergenserne enn hva den ellers kunne ha blitt.
TØI-forskerne utelukker ikke at det behøves mer forskning på effekten av kantstopp. Også Statens vegvesen vil følge opp med evaluering av tiltaket.
Kilder:
Nils Fearnley og Julie Runde Krogstad: «God samfunnsøkonomi å forsinke bilister», artikkel i Samferdsel, TØI.
