Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Onsdag 11. desember i fjor fikk politiet i Surrey i England telefoner fra bilister som hadde sett en utforkjøring. Da konstablene dro ut for å undersøke ulykkesstedet fant de imidlertid ikke så mye som et bremsespor.
Men etter hvert som betjentene begynte å snuse rundt i veikanten gjorde de et forunderlig funn. 20 meter fra punktet hvor bilister skulle ha sett et kjøretøy med skinnende frontlykter skjene utfor veien, lå et gammelt bilvrak med et skjelett ved rattet.
Bilen lå med nesa i ei grøft, godt skjult under busker og kjerr, og der så den ut til å ha ligget en stund. Etter videre undersøkelser viste det seg at den døde føreren var 21 år gamle Christopher Chandler, som forsvant fra London sist juni.
En høyst besynderlig hendelse, med andre ord. Kan bilistene på motorveien A3 fra Portsmouth til London ha sett et spøkelseskræsj, tro?
Noen teorier?
Siden ingen foreløpig kan forklare hva som skjedde, kan man jo prøve seg på litt (u)intelligent gjetting, med påfølgende kritikk av egne lure ideer. Mangel på tid og plass begrenser alternativene til følgende fire modeller:
(1) Det hele skyldes rett og slett en gedigen tilfeldighet. En sliten bilist dupper av ved rattet, og våkner med et smell i det han drømmer at han ser en utforkjøring. Drømmen er så livaktig at han ringer politiet, som i stedet tilfeldigvis finner vraket av en bil som kjørte utfor på akkurat det samme stedet fem måneder før.
(2) Det er et ekte spøkelsessyn, hva nå det måtte være, som faktisk viser en slags reprise av en dødsulykke.
(3) Noen har sett ulykka da den skjedde, eller oppdaget vraket, men har av en eller annen grunn latt være å melde fra. Nå har de fått moralske kvaler og funnet en lur måte å si fra uten å måtte fortelle om sin egen lite heroiske rolle i det hele.
(4) Små, vennlige alver galopperte over veien med digre lykter (som ligner på frontlys) for å lede forbipasserendes oppmerksomhet mot det tragiske offeret av en tidligere ulykke, slik at den stakkars gutten skal kunne få fred, og vandre gjennom tunnelen til den andre siden, hvor Elvis venter med en god kopp kaffe.
?og en meget kritisk vurdering
Det fine med tilfeldighetsteorien (1) er at den følger fine, velkjente mekanismer (sovning og drøm og sånt), og slik sett er overveldende sannsynlig. På den annen side er sjansen for at dette skulle klaffe temmelig minimale.
Tatt i betraktning hvor mange som faktisk dupper av ved rattet hver dag, burde det være flere merkverdige innringinger til trafikkpolitiet. En annen sak er at de fleste avisene skriver at utforkjøringa ble rapportert av bilister. Det burde indikere at det var flere som så det, og ikke bare én skrulling med narkolepsi.
Kan det ha vært et ekte spøkelse da (2)? Vel. Problemet med denne forklaringa er at det finnes dårlig med beviser for at spøkelser finnes, og ingen har hittil lykkes med å finne pålitelige eksemplarer man kan undersøke. Men svært mange mener de har sett gjenferd, og bare innrøm det: det er unektelig en besnærende tanke.
Teori nummer (3) har den fordelen at den baserer seg på kjente prinsipper, som observasjon, vanlig menneskelig feighet, og noen skikkelig kalde føtter. Veldig utrolig er den heller ikke. Dermed er det den enkleste forklaringa, og den som bryter med færrest kjente prinsipper og lover (Occams barberhøvel). Altså både beviselig mulig og ganske sannsynlig.
Alveteorien (4) har dessverre ingen som helst støtte i kjente fenomener, statistisk sannsynlighet eller rapporter om lignende hendelser. Dessuten ble det ikke meldt om bitte små fotspor i veikanten. Og det er jo dumt, siden det hadde vært fint å ta en kaffe med Elvis etter endt tid på jorda.
Konklusjonen må nok bli at jeg heller mot teori nummer tre inntil motbevist, eller til noen kommer med enda smartere hypoteser. Innspill, eller håndfaste beviser på eksistensen av spøkelser, mottas så klart med stor takk.
