Gamle mineraler styrker datahukommelse
Naturens aller minste byggeklosser i en milliard år gamle bergarter kan bidra til at IT-industrien makter å lagre stadig større datamengder.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hukommelsen i avanserte datamaskiner øker i takt med utviklingen av nye materialer. Nå kan nanoteknologi basert på norsk grunnfjell styrke minnet ytterligere.
Seniorforsker Suzanne McEnroe ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) er nylig tildelt 1,6 millioner kroner over tre år fra Norges forskningsråd for å studere magnetisme i stein. Arbeidet skjer nettopp nede på nanonivå, blant molekyler og atomer. Grunnforskningen kan blant annet få betydning innenfor romfart og sikkerhet.
Studerer magnetisme
- Vi finner naturlige elementer på nanonivå overalt rundt oss. Men før vi kan manipulere disse elementene til å gjøre hva vi vil, må vi utvikle grunnleggende kunnskap om hvordan de er produsert i naturen, og hvorfor de er stabile. På dette nivået er mineralenes egenskaper helt annerledes enn i stor skala, forklarer McEnroe.
I flere år har hun gjennom elektronmikroskop gransket mineralet ilmenitt i bergarter fra prekambrisk tid, for nærmere en milliard år siden. Da mineralet oppsto i bergarten, orienterte magnetiseringen i ilmenitten seg i nord-sør-retning. Ingenting av det som skjedde senere av forkastninger, foldinger eller kontinentaldrift, påvirket denne retningssansen: Derfor “husker” mineralet bokstavelig talt når det ble født.
- Ja, mineralet har beholdt en uventet sterk og stabil magnetisme på nanonivå i svært lang tid, mye lenger enn hva som er nødvendig for en hvilken som helst maskinvare. Her snakker vi altså om én milliard år. Funnene er overraskende, mener McEnroe.
Ekstrem hukommelse
Men kan ilmenitt manipuleres til annen type hukommelse også?
NGU-forskeren mener at materialer som eventuelt blir laget av disse elementene, vil ha en ekstrem sterk hukommelse. Foreløpige undersøkelser viser også at materialet kan tåle svært høye temperaturer.
- Det betyr at det kan være godt egnet til å lagre data i avansert maskinvare for IT-industrien, for eksempel innenfor romfart eller sikkerhet, mener McEnroe.
Det er et av Norges forskningsråds store programmer, Nanomat, som har innvilget støtte til videre forskningsarbeid på dette feltet.
- Vår jobb i første omgang er å studere, forstå og karakterisere egenskapene til mineralene. Så gir vi resultatene videre til forskere som kan skape produktene, sier seniorforsker Suzanne McEnroe.
P.S. Og for ordens skyld: En nanometer er en milliarddels meter.
Les mer:
Norges forskningsråd: Nanomat