Gode priser på jern sørget for økt produksjon ved Sydvaranger Gruver i Bjørnevatn fra 2010. (Foto: Rolv Dahl/NGU)
Beregningene er basert på kjente metallforekomster av nasjonal betydning og knyttet til prisene på verdens metallbørser i april 2012.
Det har lenge vært et ønske fra myndigheter på flere nivå om en mer nøyaktig vurdering av verdien på norske mineralforekomster. Nå foreligger rapporten fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Tallenes tale
NGU-rapporten har tatt for seg kjente metallforekomster i Norge og beregnet verdien ”in situ”, altså der de ligger i berget.
Undersøkelsene har tatt hensyn til kvalitet og mengde av viktige forekomster med økonomisk interessante metaller. Beregningene er basert på prisene ved verdens metallbørser i april i år.
Oversikten viser at jern- og titanmalmer alene har en verdi på 1224 milliarder kroner med Sydvaranger Gruve og Rana Gruber som norske malmlokomotiv.
Forekomster av kobber knyttet til edelt metall er beregnet til 25 milliarder kroner. Her ligger de største kjente verdiene i Nussir-forekomsten i Kvalsund kommune i Finnmark, i tillegg til kobber-gull-mineraliseringen i Biddjovagge i Kautokeino.
Basemetaller, som blant annet kobber, sink, bly og nikkel, er prisvurdert til 117 milliarder kroner, spredt over en lang rekke forekomster i Norge.
En gruppe spesialmetaller; niob, cerium, lantan, yttrium, neodym og beryllium, er i den nye rapporten prisfastsatt til 22 milliarder kroner.
Historiske malmfelt
Oversikt over metallforekomstene i Norge, slik de er dokumentert i 2012. (Foto: (Illustrasjon: NGU))
- Vi har ikke vurdert verdien av mulige forekomster som kan finnes på større dyp i historiske malmfelt, ei heller av flere store forekomster som er kjent, men ikke godt nok dokumentert når det gjelder tonnasje og gehalter.
- Trolig er det et betydelig potensial her, sier seniorforsker Ron Boyd ved NGU.
Han påpeker at verdiene som kan realiseres i en framtidig gruvedrift i de enkelte forekomster avhenger av både driftsforhold, oppredningsteknologi og framtidige prisvariasjoner.
Boyd mener at rapporten ikke inneholder store overraskelser, men han ønsker likevel at rapporten blir revidert med jevne mellomrom for å sikre en oppdatert dokumentasjon av både kjente forekomster og nye funn. På den måten blir også virkningen av endringene i metallpriser kartlagt.
- I løpet av høsten kommer vi med en rapport om verdier av industrimineralforekomster. Det gjelder blant annet kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts og dolomitt. Også her snakker vi om betydelige beløp, fastslår Boyd.
Uttak av byggeråstoffer som grus og pukk, utvinning av kull på Svalbard, samt natursteinproduksjon av for eksempel eksportsuksessen larvikitt, blir omtalt i andre rapporter i løpet av året.
Den norske bergindustrien solgte i fjor 94 millioner tonn mineralske råstoffer til en samlet verdi av 12,4 milliarder kroner.
Senere i høst legger vi fram tilsvarende verdivurderinger for industrimineraler, som kalkstein, olivin og kvarts, og for byggeråstoffer og naturstein.
