Store fjellskred ned i norske fjorder kan skape mer enn farlige flodbølger. Gransking av et seks år gammelt fjellskred i Chile har gitt oppsiktsvekkende resultater.
Norges geologiskeundersøkelse
GudmundLøvøkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne fjellknausen er 70 meter høy og var dekket av vegetasjon før skredet og flodbølgen i 2007. Nå er den spylt ren. (Foto: Reginald Hermanns/NGU)
I april 2007 utløste et jordskjelv sør i Chile en rekke skred i fjell- og dalsidene i Aysén-fjorden. Store skredmasser dundret ned i vannet og satte opp flere flodbølger som skylte inn over land.
Dalen er spredt befolket, men ti personer omkom, 12 oppdrettsanlegg ble knust og millioner av oppdrettslaks rømte.
- Undersøkelsene etter skredet har gitt oss svært interessant informasjon, forteller forsker Reginald Hermanns, som er leder for skredlaget ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Her er Aysén-fjorden sør i Chile. Illustrasjonen viser blant annet enorme deformasjoner på fjordbunnen. (Foto: (Illustrasjon: NGU))
- Skredene førte til enorm deformasjon av fjordbunnen. Da skredmassene traff vannet ble det flyttet på mellom 100 og 500 ganger mer masse på fjordbunnen enn det som kom ned fra dalsidene. Det er oppsiktsvekkende, påpeker Hermanns.
Den største flodbølgen skylte hele 70 meter opp på land og fjernet all vegetasjon. Hermanns mener at funnene viser at prosessen som former flodbølger etter skred, også ned i norske fjorder, fremdeles ikke er helt forstått.
En av usikkerhetene er knyttet til masser på bunnen, som settes i bevegelse.
Skredforsker Thierry Oppikofer fra NGU måler volumet på massene som raste i Aysén-fjorden i 2007. Den ene skredet løsnet hele 700 meter over fjorden. (Foto: Reginald Hermanns/NGU)
Fra Chile til Tafjord
Sammen med et internasjonalt forskerteam fra Spania, Malta og Chile, har Reginald Hermanns og flere NGU-kolleger undersøkt både skredene og fjordbunnen i Aysén i Chile.
- Fjordbunnen etter de store fjellskredene i Tafjord og Loen tidlig på 1900-tallet, er også kartlagt. Vi vet hvor mye masser som ned fra fjellsidene, men det er ikke gjort beregninger av hvor store undersjøiske masser som ble satt i bevegelse i fjorden, sier Hermanns.
Erfaringsmessig vil det gå to-tre store fjellskred i Norge i løpet av hundre år. I dag er fire ustabile fjellpartier under kontinuerlig overvåking.
12 oppdrettanlegg for laks ble knust av flodbølgene i 2007. Millioner av laks rømte fra merdene. (Foto: Iain Henderson/NGU)
Usikkerhet om bølger
Det som faktisk skjer under vann har alltid vært et av de store usikkerhetsmomentene ved modellering og analyser av flodbølger.
- Det er ikke bare topografien under vann som er avgjørende, men også hvordan sedimentene og løsmassene virker sammen. Undersøkelsene i Chile kan hjelpe oss med å forbedre beregningene, mener skredforsker Reginald Hermanns.
Referanse:
Annonse
Resultatene av undersøkelsene i Chile er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Eos (vol. 94, No. 34, 20. august 2013).
