Geologer samles i neste uke på verdenskongress i Australia. Forrige gang de møttes var i Oslo for fire år siden.

Da var klima det viktigste temaet, men i år er det større fokus på mineralressurser.

- Det har snudd totalt. Norge, våre naboland og EU har nå stort fokus på det å bli selvforsynt med råstoffer. Fortsatt er klimaspørsmålet og miljø vesentlige, men tilgang til ressurser er nok det mest sentrale akkurat nå, uttaler Morten Smelror, som er administrerende direktør ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Norge som mineralleverandør

Produksjonen fra norsk bergindustri økte med 15 prosent i fjor, sammenlignet med året før.

- Norges rolle som leverandør av mineralressurser til det globale markedet har betydelig utviklingspotensial, forteller statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet, Halvard Ingebrigtsen.

For departementet er det viktig å profilere Norge som kommende mineralleverandør for resten av verden.

NGU fikk for to år siden 100 millioner statlige kroner, fordelt over fire år, for å lete etter mineraler og metaller i Nord-Norge.  Nord-Skandinavia er regnet som et av de mest mineralriker områdene på kloden.

Fokuset her til lands har siden 1980-tallet i stor grad vært undersøkelser av kontinentalsokkelen, men nå har Norge gode utsikter for å finne flere skjulte skatter også på land. Dette gjøres blant annet ved hjelp av geofysiske målinger fra luften - et kraftig verktøy som kan kartlegge mulighetene for nye mineralfunn dypt under bakken.

God pris for larvikitt

Norge har i dag markedsmuligheter innen produksjon av råstoffer der verdensproduksjonen ellers er begrenset. Det kan derfor lett oppstå betydelige prissvigninger i markedet. Ingebrigtsen trekker fram berryllium, jern, kobber, magnesium, molybden, niob, nikkel, sink og sjeldne jordarter, grafitt, fosfatråstoffer og talk som lovende råstoffer.

I tillegg har Norges nasjonalstein, larvikitt, har så unik kvalitet at den oppnår svært høye priser på verdensmarkedet.

- Norge har en variert geologi og et bredt spekter av ressurstyper, fortsetter Ingebrigtsen. Noen ressurser har vi betydelige mengder av også i verdensmålestokk, som for eksempel titanmineraler i Sokndal, Bjerkreim og Naustdal, olivin i Vanylven, kalk i Brønnøy og naturstein i Larvik.

- Synliggjøring av norsk mineralnæring og norske mineralressurser for utenlandske selskaper kan føre til økt interesse for leting og utvinning. På den måten kan vi få bedre kapitaltilgang og kompetanseoverføring gjennom utenlandske investeringer og involvering i norsk mineralnæring, sier Ingebrigtsen.

Mobil geologi

I tillegg til georessurser vil de norske geologene vise fram på kongressen sitt arbeid innenfor geoturisme.

NGU har det siste året samarbeidet med de geologiske undersøkelsene i Sverige (SGU), Finland (GTK) og Danmark (GEUS) om en  mobil-applikasjon for geoturisme, kalt ”Geotreat”.

Med appen i lomma kan man se nærmere på unike geologiske områder, hjemme eller i felten. Målet er å øke interessen for og kunnskapen om geologi.

Besøker flere land

Erika Ingvald, informasjonssjef i Sveriges geologiske undersøkelse (SGU), håper lanseringen av Geotreat under årets kongress vil bli en døråpner til det internasjonale markedet.

Hun ser på IGC som en unik mulighet for å etablere Geotreat i fagmiljøet, og mener at geoturismen kan tilføre mye verdi til reiselivsnæringen i den nordiske regionen. Datagrunnlaget i appen oppdateres stadig med flere oppføringer og land, men Ingvald vil gjerne ha med flere.

- Turiststrømmene som når de nordiske landene, nøyer seg sjelden med bare et land. De besøker flere av oss, sier hun.

- I år er det også viktig for de nordiske landene å vise fram regionen og den spennende geologien som finnes her. På den måten håper vi å tiltrekke oss både dyktige geologer og forskere til å jobbe i de nordiske landene, avslutter Ingvald.