– Det er stor variasjon i hvor godt kommunene er forberedt når det kommer til håndtering og forebygging av skader som følge av ekstremværet, sier førsteamanuensis Kim Aleksander Paus ved NMBU til NTB.

– Enkelte har arbeidet med å kartlegge hvor vannet vil renne i 10–15 år, mens andre akkurat har kommet på ballen, sier han.

les også

Havene endrer farge

Noen har bare enkle analyser

Det er sendt ut en lang rekke farevarsler på grunn av ekstremværet Hans, blant annet rødt farevarsel for ekstremt mye regn i deler av Sør-Norge. Meteorologene har også advart om lyn, torden og jord- og flomfare. 

Ekstremværet Hans har så langt lagt veier, parkeringsplasser og kjellere under vann. Og skademeldingene har rent inn hos forsikringsselskapene.

– Noen av landets kommuner har konkrete tiltak de nå gjennomfører, mens andre kun har enklere analyseresultater for hvor vannet vil renne, fortsetter Paus.

Har all oppmerksomheten hjulpet?

I tilfellene hvor ekstremværet treffer mer lokalt og hvor det ikke har vært varslet like bredt, kan tiltakene og håndteringen av været i kommunene se annerledes ut, ifølge Paus.

– Det blir spekulativt, men det kan tenkes at kommuner og innbyggere har fått forberedt seg bedre på grunn av medieoppmerksomheten Hans har fått, sier han.

Som følge av det kan det tenkes at konsekvensene av Hans blir mindre enn forventet, mener han.

Bruke Hans til å planlegge fremtiden

Paus understreker at man må bruke det pågående ekstremværet i kartlegging og utforming av tiltak for lignende situasjoner i fremtiden.

I tillegg til å følge anbefalinger fra myndighetene, oppfordrer han privatpersoner, så vel som kommunene, til å bidra med bilder, videoer og kommentarer på nettsider som Varsom Regobs.

– Vi må få oversikt over hvor Hans skaper og ikke skaper problemer. Det er veldig nyttig informasjon til neste gang vi får denne typen vær, sier han.

les også

Ekstremværet «Hans»:
– Vanskelig å si om det er påvirket av klimaendringene

les også

Forskere får kritikk etter ny rapport om Golfstrømmen