Jorda vår kalles gjerne den blå planeten. Det er kanskje ikke så rart når 70 prosent av overflaten er dekket av hav.

I en nylig publisert rapport hevder forskerne at over halvparten av havene våre har endret farge de siste 21 årene. 

Og de skriver at den globale trenden er sannsynligvis en konsekvens av menneskeskapte klimaendringer.

Endringene kom til å skje

– Grunnen til at vi bryr oss om fargeendringene, er fordi fargen gjenspeiler tilstanden til økosystemet, sier hovedforsker bak studien B.B. Cael, til avisa The Guardian.

Fargeendringene betyr med andre ord endringer i økosystemet. Spesielt i tropiske havområder nær ekvator har det blitt stadig grønnere over tid. 

Studien ble publisert i tidsskfitet Nature. Det er forskere fra amerikanske Massachusetts Institute of Technology og britiske National Oceanography Center som står bak.

– Jeg har kjørt simuleringer som har fortalt meg i årevis at disse endringene i havfarge kommer til å skje, sier  Stephanie Dutkiewicz, en av de andre forskerne bak studien, i en pressemelding.

– Å faktisk se at det skjer på ekte er ikke overraskende, men skremmende. Og endringene samsvarer med menneskeskapte endringer i klimaet vårt, sier hun.

Overflaten har mye å si

Havfargene ble målt ved hjelp av et satellittpar kalt MODIS. De brukes for å overvåke og vurdere hvordan naturlige og menneskeskapte prosesser påvirker jorda. Forskerne har analysert bilder og informasjon fra 2002 til 2022.

Satellittbildene fra verdensrommet kan fortelle hva som foregår i de øvre lagene av vannet. 

Ikke synlig for oss

I den nye studien har forrskerne sett på syv ulike nyanser av havfarge.

Fargeforskjellene satellitten fanger opp, er ikke nødvendigvis synlige for oss. Selv om havet ser blått ut, kan havfargen inneholde en blanding av bølgelengder som går fra blått til grønt og til rødt.

Et dypblått hav betyr generelt lite liv. Grønnaktige hav betyr at det er mer aktivitet, spesielt fra fotosyntese av planteplankton, som i likhet med planter inneholder det grønne pigmentet klorofyll.

Havene er i endring

Forskerne så først på hvor mye de syv fargene endret seg fra region til region i løpet av et gitt år, noe som ga dem en idé om de naturlige variasjonene. 

Deretter zoomet de ut for å se hvordan de årlige variasjonene i havfarge endret seg over en lengre periode på to tiår. Analysene viste da at fargen på havene er i endring.

Forskerne sammenlignet også fargeendringene med resultatene fra en datamodell. Den simulerer hvordan havene ville sett ut hvis menneskeskapt global oppvarming aldri hadde funnet sted. 

Selv om funnene er godt dokumenterte, er det ikke sikkert hvor sterke de er, eller hva det egentlig er som skjer i havet.

– Men vi kan si at endringer i farge reflekterer endringer i planktonsamfunn, som vil påvirke alt som lever av plankton, sier Dutkiewicz i pressemeldingen.

En viktig motor

Planteplankton er maten til krill, en rekke fisk, sjøfugler og sjøpattedyr. De er også motoren bak havets evne til å fange opp og lagre karbondioksid og produserer en betydelig mengde av oksygenet vi puster inn.

Planteplankton er med andre ord svært viktig, og mange forskere er opptatt av å overvåke hvordan de reagerer på klimaendringer.

Lars-Johan Naustvoll forsker på plankton og fotosyntesen i havene ved Havforskningsinstituttet.

– Denne informasjonen er veldig viktig. Det er stor variasjon i partikler og planteplankton i havområdene fra år til år, men med satellittbilder har vi muligheten til å samle inn informasjon på tvers av store havområder, sier han.

– Når forskerne bruker begrepet grønnere, tenker en fort på alger. Men studien peker mer på andre partikler i overflaten, sier han.

Temperaturendringer og ekstrem nedbør

Når det gjelder klimaendringene, er det spesielt to aspekter han trekker fram.

– Det ene er temperaturendringer. Det andre er en endring i nedbør, sier Naustvoll.

Når det kommer ekstrem nedbør, er jorda ofte ikke klar til å ta det imot. 

– Vannet ender med å flyte rundt på overflaten. Det som skjer da, er at vannet drar med seg organisk materiale fra land og ut i sjøen. Hvis det er jordbruk rundt sjøen, vil det også føre med seg næringsstoffer som nitrogen og fosfat, sier han.

Det kommer altså masse oppløst organisk materiale ut i økosystemet i havet. Det får konsekvenser.

– Det ene er at det bringer med seg ulike næringssalter. Det elsker planteplankton og er positivt. Det andre er at de optiske egenskapene i vannet forandres. Det betyr at de organiske materialene stjeler lys, sier han.

Det er negativt for planteplankton. Mye organisk materiale i en fjord, betyr mindre lys som kan trenge ned i vannet. Da skjer det som kalles en formørkning. 

– Arter i havet som trenger sollys får plutselig dårligere betingelser. De som klarer seg uten syn, for eksempel maneter, kan bli upåvirket eller få bedre leveforhold, sier han.

Det kan du lese mer om i denne forskning.no-artikkelen fra Havforksningsinstituttet.

Gjelder også på de åpne havene

– Vi har dokumentert dette i norske fjorder. Mengden organisk materiale har økt i de kystnære fjordene, og lysforholdene har blitt dårligere.

I denne studien har forskerne trukket det ut på større hav.

 – Det overrasket meg litt at det er såpass store endringer i de åpne havområdene. Vi har tenkt på det først og fremst som et kystnært fenomen, sier han.

Forskerne påpeker altså at det er en endring i lysforholdene der ute. Akkurat hva det kommer av er usikkert. 

– Slik er det ofte med forskning. Man ser noe, men kan ikke gi den fullstendige forklaringen. De har likevel begynt å nøste opp i dette, og så kan de gå dypere inn i det i neste artikkel. Forskerne her brukte satellitten MODIS, men det finnes også andre satellitter som kan tilføre annen informasjon, sier han.

 Studien: B. B. Cael m. fl. Global climate-change trends detected in indicators of ocean ecology, Nature, 12. juli 2023. DOI: 10.1038/s41586-023-06321-z

les også

Forskere får kritikk etter ny rapport om Golfstrømmen

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.