Ekstremværet «Hans» har bredt seg ut over Sør-Norge 7. og 8 august.

Meteorologene hadde på forhånd sendt ut rødt farevarsel for regn, flom og skred i indre deler av landet nord for Oslo. 

Rødt farevarsel viser til at situasjonen er ekstrem, ifølge yr.no. Det er fare for at liv kan gå tapt og det er fare for store ødeleggelser på eiendom og infrastruktur. 

Det er ventet store mengder regn, 80 til 100 millimeter i løpet av 24 timer, på Østlandet nord for Oslo, i de østligste delene av gamle Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, samt sør i Trøndelag. Det formidlet Meteorologisk institutt. 

Kan ekstremværet knyttes til klimaendringer, og hva venter forskere at vil skje med regnmønstret i Norge i fremtiden? 

Øivind Hodnebrog svarer. Han er forsker ved CICERO Senter for klimaforskning og jobber med klimamodellering.

Tar bakveien fra Sverige

Uværet som nå brer seg over Sør-Norge er svært uvanlig, bekrefter Øivind Hodnebrog. 

– Det ene er nedbørsmengdene som forventes.  Meteorologene sier det noen steder kan komme 100 millimeter i løpet av 24 timer. Det er verdier som oppstår bare omtrent hvert 25. år. Det er ekstreme verdier.

– Det andre som er veldig uvanlig, er at det er et lavtrykk som kommer inn fra øst, fra Sverige, som har med seg disse styrtbygene. 

Vanligvis kommer nedbørssystemene inn fra vest. 

– Da er det gjerne Vestlandet som tar støyten. Østlandet ligger mer i le på grunn av fjellene i Sør-Norge. Da har gjerne det meste regnet bort før det kommer til Østlandet. 

På Østlandet er ikke naturen og infrastrukturen like forberedt på denne typen uvær. 

– Vanskelig å si

Har klimaendringer noe av skylden for at Hans har oppstått? 

– Det er alltid standardspørsmålet. Det er vanskelig å si om akkurat dette ekstremværet er påvirket av klimaendringer, sier Hodnebrog. 

– Når det er sagt så er denne hendelsen i tråd med det man forventer med klimaendringer. Man forventer at slike ekstreme nedbørsverdier inntreffer oftere.

Været globalt og i Norge er påvirket av at klimaet har blitt i gjennomsnitt en grad varmere. 

– Men akkurat hvordan ekstremværet Hans hadde oppført seg i et tidligere klima, det er vanskelig å si, sier Øivind Hodnebrog.

Vurderes ut fra faren for konsekvenser

Rødt farevarsel forekommer svært sjelden, ifølge yr.no. Vil det bli vanligere med rødt nivå for nedbør i Norge i fremtiden? 

– Det vil bli mer sannsynlig, men hvor mye mer sannsynlig, det vil avhenge av andre faktorer, som hvor store utslippene våre blir i framtiden. Det vil være avgjørende for hvor kraftig temperaturstigning vi får, og konsekvensene det har på nedbør og ekstremnedbør, sier Hodnebrog.

Røde farevarsler er ikke knyttet til en bestemt vindstyrke eller nedbørsmengde. De er beregnet ut fra konsekvenser, ifølge Store norske leksikon. 

Vurderingen gjøres ut fra konsekvensene uværet kan få for enkeltmennesker og samfunn. Konsekvensene av samme type vær kan være forskjellige i ulike deler av landet eller til ulike årstider. 

–  Slik sett vil det også avhenge av i hvor stor grad vi klarer å tilpasse oss klimaendringene, ved å bygge mer robuste bygninger, sikre veier for ras, og den type ting. Men basert på økning i nedbør, så vil det antyde en økning i slike farevarsler.

Har økt med 18 prosent

Hvordan påvirkes forekomsten av regnvær i Norge av klimaendringer? 

Hodnebrog viser til en rapport fra Norsk klima service senter, Klima i Norge 2100. 

Her kommer det frem at nedbøren som kommer i løpet av et år har økt med 18 prosent over fastlands-Norge fra 1900-2014. 

Videre ser forskere en økning i styrtregn. 

– Den lengste tidsserien med observasjoner av en-timesnedbør er fra Blindern i Oslo og går tilbake til 1960-tallet. Den viser en klar tendens til økning både i intensitet, men særlig også i hyppighet, sier Hodnebrog.

Det var en økning i mengden regn i den timen av året det regnet kraftigst. Videre har antallet tilfeller med mer enn fem millimeter på en time mer enn doblet seg i denne tidsserien.

Kommer i løpet av kortere tid

I fremtiden er det ventet at den totale mengden nedbør som kommer i løpet av et år vil øke i Norge. 

I det verste utslippsscenarioet,  RCP8.5, beregnes det at årsnedbøren vil øke med nye 18 prosent frem mot 2100, ifølge rapporten Klima i Norge 2100.

– Det skal sies at RCP8.5 regnes som et svært pessimistisk scenario og er forhåpentligvis lite sannsynlig, sier Hodnebrog.

Det er foreløpig usikkert om vi i gjennomsnitt får en økning eller nedgang i mengden regn om sommeren, ettersom temperaturen på kloden øker.

– Det som er sikkert er at nedbøren vil komme i løpet av kortere tid, fortsetter Hodnebrog.

– Du kan for eksempel ha en sommer hvor det regner jevnt i løpet av sommeren. Så kan du ha en fremtidig sommer hvor det kanskje er tørkeperioder etterfulgt av masse regn på kort tid, for å sette det litt på spissen. 

Mer styrtregn 

Klimamodellering viser at regnet i Norge vil bli mer intenst, og at styrtregn inntreffer oftere, forteller Hodnebrog. 

– Som en konsekvens av det, forventes det at regnflommene blir større og kommer oftere.

Hodnebrog har selv forsket på hyppigheten og styrken på styrtregn. 

Over ser du en figur som er basert på en studie han og kolleger har publisert i Environmental Research Letters. 

Studien tyder på at nedbøren blir mer intens jo kortere tidsrom man ser på. 

– Nedbøren som faller i løpet av en time, øker mer prosentvis enn nedbøren som faller i løpet av ett døgn. Om man ser på enda finere tidsoppløsning, så ser vi at nedbøren som faller i løpet av ti minutter også øker mer enn det som faller i løpet av en time.

På figuren over vises nedgang i regnmengde per grad oppvarming som brunt og økning blått. I denne modellen ble det beregnet enn nedgang i total sommernedbør, noe som fremdeles er usikkert.

Ser man på mindre tidsrom, som den dagen, timen eller de ti minuttene med mest nedbør i løpet av sommeren, blir kartet stadig blåere. 

Referanse: 

Ø. Hodnebrog, m. fl: «Intensification of summer precipitation with shorter time-scales in Europe», Environmental Research Letters, 2019.