Den nye rapporten undersøkte de økonomiske følgene dersom de globale systemene for satellittnavigasjon falt bort i løpet av syv dager i Storbritannia. Disse systemene kalles også GNSS. Det er systemer som europeiske Galileo eller amerikanske GPs.
Et bortfall ville føre til et økonomisk tap på til sammen 7.644 milliarder pund. Det tilsvarer cirka 14 milliarder norske kroner med dagens valutakurs, nedskalert i forhold til størrelsen på Norges økonomi.
Ulike årsaker til bortfall
Spesielt er det nød- og beredskapstjenester, maritim virksomhet og veitransport som ville blitt berørt. De vil til sammen representere 87,6 prosent av det økonomiske tapet.
Men også finansielle tjenester, flytransport, jernbane og jordbruk ville blitt berørt.
Grunner til bortfall er i rapporten nevnt som blokkering eller forstyrrelser på bakken av signalene fra GNSS. Videre kan det være forfalsking eller etterlikning av slike signaler.
Systemene kan også bli slått ut av solstormer og dårlig romvær. I rommet kan romsøppel true satellittene.
Geografiske hindringer kan dessuten gjøre at signalene fra systemene blir svakere eller ikke når frem. Det samme gjelder for radiofrekvensene eller bakkesystemene som systemene bruker. De kan bli forstyrret eller utsatt for operatørfeil.
Maritim sektor mest påvirket
Både Norge og Storbritannia har omfattende bruk av GNSS tjenester på havet.
– Dermed er det ikke rart, slik det vises i den britiske rapporten, at maritim sektor er den sektoren som vil ha det største økonomiske tapet ved et bortfall av GNSS, sier Steinar Thomsen, avdelingsdirektør innen PNT, satkom og sikkerhet ved Norsk Romsenter.
Satellittnavigasjonssystemet Galileo brukes til mange formål, som transport, konstruksjon, styring av store datasystemer, landbruk, forskning og mer.
Signalene for nøyaktig posisjon, navigasjon og tid fra GNSS brukes på stadig flere områder til havs. Det er både på åpent hav, langs kysten, offshore, til operasjoner i havner, ved kartlegging, undervannsoperasjoner med overflatefarkoster, sporing av gods, oppdrettsnæring og mer.
På land bruker maritime aktører signalene fra GNSS blant annet til å holde oversikt over fartøyers posisjoner og bevegelser. De brukes også til styring av systemer for lasting og lossing av containere.
– Vi kan spørre oss om konsekvensene innen maritim sektor i Norge ville blitt enda større. Vi er mer avhengige av offshore-sektoren enn før. Det ville også hatt negative konsekvenser for våre europeiske partnere, sier Thomsen.
Transport på land også sterkt berørt
En annen sektor som ville bli sterkt berørt av bortfall av GNSS, er transport på vei og med jernbane. Veitransport bruker systemene til både nøyaktig bestemmelse av posisjon og navigasjon.
– Sjåfører bruker GNSS for å finne korteste og raskeste vei. Transportfirmaene bruker disse systemene til å spore kjøretøy og gods for å kunne operere på en effektiv og sikker måte, sier Thomsen.
For å gi nøyaktige data om posisjon, navigasjon og tid trenger Galileo dekning av fire satellitter samtidig.( Illustrasjon: EUSPA)
Et bortfall av GNSS ville gjøre det mye vanskeligere for sjåførene å finne frem. Det ville igjen føre til at transporten tar lengre tid og gi tregere trafikk på veiene.
Annonse
Påvirker nød- og beredskapstjenestene
Ikke minst vil alle former for nød- og beredskapstjenester bli berørt. Alt fra ambulanse, politi, brannvesen, men også redningsskøyter, legehelikopter, veitransportassistanse og mer.
Disse tjenestene bruker signalene fra GNSS til raskt å finne frem til dem som trenger hjelp. Men også for å ha en oversikt over hvor ressursene for nød og beredskap befinner seg. Videre hvilke av disse som er tilgjengelige for å kunne settes raskest mulig inn der de trengs.
– Det vil være spesielt viktig i et langstrakt land som Norge. Her er det tynt befolket, har store havområder, mye dårlig vær og lange perioder med mørke, sier Thomsen.
Også flytrafikken i Norge
I den britiske rapporten er ikke konsekvensene for flytrafikken spesielt store.
– Luftfarten bruker fortsatt mange tradisjonelle hjelpemidler for navigasjon og har rutiner for å kunne fungere uten signalene fra GNSS, sier Thomsen.
De norske politihelikoptrene bruker satellittnavigasjon ved innflyging.
Men Norge har mange mindre flyplasser og er avhengig av mye småflytrafikk, spesielt i nord.
Denne flytrafikken baserer seg i stadig større grad på GNSS ved innflyging og landing. I tillegg baserer mesteparten av helikoptertrafikken i Nordsjøen seg på bruk av satellittnavigasjon.
– Konsekvensene for flytrafikken i Norge ved et bortfall av GNSS kan derfor være forskjellig fra den britiske rapporten, sier Thomsen.
Etterlyser økt ansvar
– Som svar på avhengigheten av GNSS-systemene legger den britiske rapporten forholdsvis stor vekt på tekniske løsninger, sier Thomsen.
Annonse
Etter at Storbritannia gikk ut av EU, mistet de en del av fordelene som deltagelse i EUs romprogram gir. De må nå i større grad etablere egne løsninger og teknologi for mer robuste systemer. Norge kan lene seg på felleseuropeiske løsninger.
– I Norge fokuserer vi derfor på å øke bevissthetene om GNSS-avhengigheten. Vi øker dessuten kunnskapen hos departementer, etater og samfunnsviktige brukere om hvordan bortfall av GNSS bør håndteres, sier Thomsen.
Satellittnavigasjon har bidratt til sikrere flytrafikk og bedre beredskap i Norge.(Foto: GSA)
Ifølge ham er både bevisstgjøring, jevnlige øvelser, ressurser til forskning og utdanning om temaet, i tillegg til utvikling av mer robuste løsninger, viktig.
Dessuten arbeider Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet med å beskytte radiofrekvensene som brukes av GNSS. Slik kan forstyrrelser varsles, oppdages, lokaliseres og fjernes raskt.
– Vi ønsker mer fokus på bevisstgjøring rundt avhengigheten av GNSS. Vi hadde gjerne sett at et departement blir gitt et tydelig ansvar og fremstår som pådriver for å bidra til økt motstandsdyktighet i samfunnet ved forstyrrelse eller bortfall av GNSS, sier Thomsen.
