Tøffe jenter satser stort

Ny forskning feier beina under gamle holdninger om at kvinnelige gründere ikke har høye ambisjoner. Tvert i mot er damene både ambisiøse og risikovillige.

Publisert
(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Det har vært forsket veldig lite på kvinnelige gründere, og blant den forskningen som finnes, så har det som regel vært fokusert på hvorfor det er så få kvinner å finne blant dem som etablerer egen bedrift.

Dette ville forskere fra Høgskolen i Nord-Trøndelag gjøre noe med, og bestemte seg for å gjennomføre et forskningsprosjekt med fokus på kvinnelige gründere i Trøndelag, deres ambisjoner om vekst og hva som fremmer og/eller hindrer deres utviklingspotensial.

– Det var veldig overraskende å se at hele gruppa hadde såpass høye ambisjoner og ga uttrykk for en stor drivkraft i forhold til å satse videre, forteller dr.juris Ragnhild Vada ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Satser internasjonalt

Vada har sammen med Britt Paula Mørkved og Steinar Gran, gjennomført en kvalitativ undersøkelse hvor de har intervjuet kvinnelige gründere fra 14 bedrifter i Nord- og Sør-Trøndelag.

Alle hadde holdt på i minimum to år, og alle driver innenfor vare- og tjenesteproduserende næringer.

– Damene har et veldig sterkt ønske om å utvikle produktet de selger. Tre satser allerede internasjonalt, og ytterligere tre vil forsøke å satse i utlandet. Alle har et ønske om å bedre fortjenesten på det de selger for å få mer handlingsrom til å utvikle produktene sine.

– På hvert sitt vis er mange villige til å ta risiko for å nå sine mål, men ytrer samtidig et behov for å bygge stein på stein og legge vekt på å posisjonere seg i markedet, forteller Vada.

Barn ingen hindring

Det er ofte sagt om kvinner at de vegrer seg for å satse på bedriftsetablering på grunn av familiesituasjon med små barn, men ifølge det utvalget som Vada og de andre har intervjuet, så er små barn ingen hindring.

– Det at de er småbarnsmødre, påvirker ikke ambisjonsnivået deres. Noen føder også barn oppi selve etableringsfasen, og alle er de gode til å finne tid til både firmavirksomheten og barneoppdragelse, sier Vada.

Hun forteller at kvinnene ofte har et godt samarbeid med barnefedrene med utstrakt likestilling i heimen, og at mange bruker kveldene etter at ungene har lagt seg til å jobbe.

– Innovasjon Norge må bli bedre

Av hindringer som damene formidler i undersøkelsen, så er det spesielt tydelig at de ikke er fornøyd med det offentlige hjelpeapparatet.

– Det er mange som har negative opplevelser med Innovasjon Norge. Mange ønsker å satse stort, og trenger noen til å gå inn med penger, men dette er ikke alltid så enkelt. Ofte er det også vanskelig å forstå hvorfor noen får penger og andre ikke, sier Vada.

En annen hindring noen møter, er sin egen til tider mangelfulle evne til å delegere bort ansvar og skape bedre struktur i organiseringen rundt bedriften.

Se også:

Ragnhild Vada: Satsing på kvinner som næringsutøvere. Næringsrettede økonomiske støtteordninger som likestillingsfremmende tiltak. Doktorgrad (dr.juris), Universitetet i Tromsø, 2007. Sammendrag av avhandlingen.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Nord-Trøndelag - Les mer