– I Norge har
praksis vært at barnet skal få tid og ro til å knytte bånd til fosterfamilien. Det har vært lite kontakt med den biologiske familien – hvis plasseringen
ser ut til å være langvarig. Norske domstoler vektlegger sine argumenter
deretter.
Det forteller forsker Trond Helland ved Institutt for helse, miljø og
likeverd på Universitetet i Bergen.
Helland har sett på utviklingen av barns rettigheter og hvordan Norge
svarer på kritikken fra det internasjonale samfunnet.
Han har analysert 115 saker
fra høyesterett og 60 saker fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) der barn har blitt tatt ut av deres biologiske
foreldres hjem.
For tidlig eller for sent
Norge har over lengre tid ligget på toppen i Europa i antall
barnevernssaker dømt i EMD. I disse sakene mener
domstolen at Norge bryter med artikkel 8 – at retten til familieliv har blitt
krenket.
Fra EMD ble opprettet i 1959 og
frem til 2016, ble Norge dømt i en sak. Etter 2016 har Norge fått dom i hele
23 barnevernssaker og flere kan være på vei.
Forsker Trond Helland sier det kan være et behov for å endre praksis i norsk barnevern.(Foto: Solfrid Tovrund Langeland / UiB)
– Andre land i Europa
har vært mer bevisst på å arbeide for gjenforening med den biologiske familien og
styrking av de biologiske båndene. Å ta barn ut av familien skal være
midlertidig. Myndighetene har en plikt til å arbeide for gjenforening når
situasjonen tillater det, forklarer Helland og utdyper:
– Det finnes to hovedtyper systemer for barnevern i Europa: det risikostyrte og det som vi kaller
familieorienterte systemer.
I de risikostyrte systemene tas barnet ut kun når
det er fare for liv og helse. I de familieorienterte går man tidlig inn, har
lav terskel på tilbud som skal hjelpe barnet og familien.
Norsk barnevern
opererer i den siste kategorien. Dette speiles godt i rettsdokumentene.
– Dårlig på å
formidle midlertidighet
Helland påpeker at mye av den negative oppmerksomheten som
norsk barnevern har fått i internasjonale media, også handler om at man i
begrunnelsen for omsorgsovertalelse er for dårlige til å formidle at vedtaket er
midlertidig.
– Norsk barnevern skiller seg kanskje ikke så mye fra andre
land, men nå er fokuset på oss. Og kanskje vi har gått for tidlig ut med å si
at plasseringen av barnet er langvarig og begrense kontakten med biologisk
familie.
Hellland sier det kan være et behov for å endre praksis. Videre at man bør stille enda
strengere krav til dokumentasjon.
– Vi hører fremdeles høytstående advokater i den norske regjeringen
si at det ikke er noe galt i Norge. Desto viktigere er det å ha en dypere
forståelse for hva som skjer i slike saker og utviklingen som har vært
internasjonalt, sier Trond Helland.
Referanser:
Trond Helland: Care
Order Cases in the European Court of Human Rights Parents vs. Children's
Rights. The International Journal of
Children's Rights, 2023. Sammendrag.
