Unge kvinner har kanskje bedre sjanser for å bli gravide, men mødre over 30 år har gladere barn og færre konflikter i familien.

Det er konklusjonen i en ny studie som er laget på bakgrunn av spørreskjemaer sendt til 4714 danske mødre.

– Barn av mødre over 30 år trives mye bedre enn barn med mødre i 20-årene, forklarer Dion Sommer, som er professor ved psykologisk institutt ved Aarhus Universitet i Danmark.

Sammen med førsteamanuensis Tea Trillingsgaard har hun analysert svar på spørreskjemaer som er sendt ut til en gruppe mødre.

De to forskerne har fulgt mødrene fra barna ble født, i 1995. Mødrene ble intervjuet da barna var 3, 7, 11 og 15 år gamle.          

Jo eldre mødre, jo gladere barn

– Når mødrene er over 30 år, øker barnas trivsel jo eldre mødrene er, understreker Dion Sommer.

Effekten skyldes sannsynligvis at eldre mødre har større livserfaring og vet mer om hvordan de skal takle situasjonen, mener han.

– Mange eldre mødre er mer romslige, psykisk robuste og tåler stress bedre, noe som er en mulig forklaring på at barna har det bedre, sier han.      

• Les også: Småbarn har godt av å overnatte hos pappa etter samlivsbrudd

Den positive effekten stiger opp til 47 år

I studien har forskerne undersøkt mødre i fem aldersgrupper mellom 17 og 47 år.

De har analysert mødrenes beskrivelser av livet med barna og gitt dem poeng for blant annet oppdragelsesmetoder, skjenn og barnas negative og positive atferd.

Resultatene viste at mødre over 30 år, ifølge egne opplysninger, hadde de mest fornøyde barna, og at den positive effekten steg med mødrenes alder helt opp til 47 år.

– Forskjellene er tydelige når barna er 3, 7 og 11 år gamle, men utlikner seg etter at barna har fylt 15. Det mener vi handler om at de begynner å løsrive seg fra foreldrene rundt den alderen, utdyper Sommer.   

• Les også: Gravide som spiser lite kjøtt og egg kan få barn med forsinket hjerneutvikling

Eldre mødre kjefter mindre

En mulig forklaring på resultatene handler om oppdragelse, mener Sommer.

– Mødrene over 30 år har funnet en god balanse mellom å gi barna frihet, men samtidig struktur. Det er den oppdragelsesmetoden som kalles for den autoritative formen, som er en mellomting mellom en streng oppdragelse med mye kjeft og den helt myke uten noen regler, forklarer han.

Den oppfatninger deler Jesper Dammeyer, som er førsteamanuensis ved psykologisk institutt på Københavns Universitet. Han mener at de eldre mødrene kan ha flere ressurser, noe som påvirker oppdragelsesformen.

– Det er flere studier som viser at eldre mødre har en positiv innflytelse på barns psyke. De er dessuten mer autoritative og demokratiske i oppdragelsesmetodene. De lytter til barna og endrer standpunkt hvis barna har gode argumenter. De har mer erfaring og kunnskap, noe som gjør at de vet hvordan de støtter barna, forklarer han.

Jesper Dammeyer har ikke vært med på den nye studien, men er kjent med konklusjonene og metoden.

– Det er en interessant og viktig studie som stemmer godt med det vi vet fra forskningen fra før. Det er egentlig ikke overraskende at de finner dette resultatet, sier han.

– Vi vet at eldre mødre har litt større psykisk overskudd og flere økonomiske ressurser. De har nådd lenger i livet og har ofte tatt et veldig reflektert valg omkring å bli mødre. 

Mødre med flere år på baken har også ofte veldig stabile parforhold, forklarer Sommer.

– Det kan også forklare at barna opplever større trygghet, sier han.

• Les også: Setter av 50 millioner i året til å vurdere skoletiltak

– Handler ikke om utdanning

Noen vil kanskje tenke at effekten skyldes at mødrene har tatt en lengre utdannelse og dermed også har høyere inntekt. Men slik er det ikke, forsikrer Dion Sommer.

 – Vi har tatt høyde for dette og justert for utdannelse, forklarer han.

Studien er utført på bakgrunn av spørreskjemaer. Og det kan være en problematisk metode, sier Sommer.

– Det gir ofte problemer når foreldre skal være objektive. Derfor har vi også gjennomført dybdeintervjuer som vi har sammenlignet med mødrenes egne beskrivelser, sier han.

Jesper Dammeyer er enig i at det kan være vanskelig å tolke spørreskjemasvar.

– Forskerne har brukt en anerkjent spørreskjemametode som heter SDQ (Strength and Difficultiues Questionaire). Etter min vurdering er det en solid studie, sier han.      

• Les også: Mangler kunnskap om depresjon hos barn og unge

– De unge er ikke dårlige mødre

Det er naturligvis ikke slik at alle yngre mødre er mindre kompetente foreldre, poengterer Dion Sommer.

– Det er massevis av fantastiske unge mødre, og vi vil ikke gi noen anbefalinger om når folk få barn. Vi kan bare si at det i et psykologisk perspektiv kan være en fordel, sier han.

Selv om det psykologisk sett kan gi mening å få barn i 30-årene, kan det gi problemer på fertilitetsfronten.

– Vi ser bare på det psykologiske perspektivet og ikke på komplikasjoner ved fødsler og problemer med fertilitet. Men ut fra de dataene vi har, er det ingen argumenter for å skynde seg med å få barn når det gjelder barnas psykologiske utvikling, avslutter han.          

Referanse:

Tea Trillingsgaard mfl: «Associations between older maternal age, use of sanctions, and children’s socio-emotional development through 7, 11, and 15 years». European Journal of Developmental Psychologi (2016).

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.