Mange barn i fattige land, som her i Nepal, får i seg for lite B12 i spedbarnsalderen. Det ser ut til å svekke deres sosiale og teoretiske læreevner senere i livet. Forskning har tidligere vist at også mange norske babyer får for lite av dette vitaminet, som er viktig for hjernens utvikling.

Gravide som spiser lite kjøtt og egg kan få barn med forsinket hjerneutvikling

Norske forskere har funnet ut at femåringer som fikk lite vitamin B12 som spedbarn har større vansker med å løse ulike språk- og talloppgaver, samt oppfatte andre barns følelser.

24.3 2017 04:00

Forskerne har målt vitamin-nivået hos spedbarn og testet deres sosiale og teoretiske ferdigheter fem år senere.

De fant forskjeller avhengig hvor mye av dette vitaminet de fikk som babyer. Som 5-åringer henger de som hadde lave nivåer av B12-vitamin etter andre barn på testene.

B12 er svært viktig for hjernen. Kjøtt, melk og egg er de viktigste kildene. I Norge er også makrell en viktig kilde.

Forskerne samarbeidet med nepalske og amerikanske forskere om studien som ble utført i Nepal. Den ble nylig publisert i tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition.

Testet barna med puslespill

I Nepal tok forskerne først blodprøver av 500 spedbarn for å måle nivået av vitamin B12.


– De barna som hadde lave nivåer av B12 som spedbarn, slet mer med å tolke andre barns følelser og løse konkrete oppgaver som å legge puslespill enn de som hadde høyere nivåer, sier forsker Ingrid Kvestad ved Uni Research Helse i Bergen. (Foto: privat)

Fem år etter kontaktet de 320 av disse barna og gjennomførte ulike tester, som hvor raskt de klarte å legge et puslespill.

Resultatene viser en tydelig sammenheng mellom tidlig vitamin B12-status og forskjellige mål på barnas utvikling.

– Vi fant forskjeller i hvordan barna tolket komplekse geometriske figurer og i hvor stor grad de kunne oppfatte andre barns følelser, avhengig av nivået de hadde av B12 som spedbarn, forteller klinisk psykolog og forsker Ingrid Kvestad.

Hun jobber ved Uni Research Helse i Bergen.

Kan også gjelde norske barn

Forskere ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen har tidligere påvist at også norske spedbarn kan ha for lite B12. Hele to av tre spedbarn under fire måneder hadde lave nivåer.

Men dette var riktignok i et lite utvalg av barn som var henvist poliklinisk fordi de ikke utviklet seg som ønsket, eller hadde spisevansker. 

– Det er særlig i barnets første måneder at vitaminet påvirker utviklingen av nervesystemet, sa lege Anne-Lise Bjørke-Monsen til forskning.no i 2013. 

Nyfødte har noe B12 på lager som de får fra moren i fosterlivet. Som spedbarn er de avhengige av å få nok B12 gjennom morsmelken.

Hva gravide og ammende kvinner spiser, er derfor viktig.  B12 finnes hovedsakelig i kjøtt, melk og egg.

Men etter to-tre måneders amming blir det mindre B12 i morsmelken.

I 2013 tok forskerne Anne-Lise Bjørke-Monsen og Ingrid Torsvik derfor til orde for å droppe fullamming i seks måneder for å sikre at babyen får nok B12.

Veganere og vegetarianere kan få for lite

Spesielt for gravide som ikke spiser kjøtt, kan det være en utfordring å få i seg nok B12 uten tilskudd. 


Her testes en femåring i Nepal med ulike oppgaver. De samme barna ble testet for B12-vitamin-nivå i kroppen da de var spedbarn. De norske forskerne fant klare forskjeller i hvor raskt de løste oppgaver avhengig av hvor mye B12 de fikk i seg som spedbarn. (Foto: privat)

– Dette har vi ikke målt, men hvis man ikke vil spise kjøtt kan det være et alternativ å spise makrell.

Makrell er faktisk den beste kilden vi har i Norge, sier Kvestad til forskning.no.

Forøvrig viste den norske studien fra 2013 at en enkelt sprøyte med B12 gjorde underverker for barna. 

Da kan barna nemlig få bedre motorisk utvikling.

Studien tok for seg 100 spedbarn som ble henvist til Barneklinikken på Haukeland på grunn av nettopp enten forsinket motorisk utvikling, problemer med mating eller begge deler. 

Barna hadde en snittalder på fire måneder og omkring halvparten ble fullammet. Blodprøver avslørte at åtte av ti av dem hadde et lavt B12-nivå.

Mer kjøtt kan gi mange barn en bedre start

Likevel er hun mer bekymret for barn i mange fattige land.

– Spesielt i Sør-Asia der mange spiser lite kjøtt og annen mat fra dyr, er mangel på vitamin B12 utbredt, sier Kvestad.

Dette ser ut til å legge føringer for barnas senere evner til å lære seg nye ferdigheter og tolke andre.


Barnas nivåer av B12-vitamin ble målt da de var spedbarn. (Foto: privat)

Antall barn i lavinntektsland som ikke utvikler seg godt nok i forhold til sitt potensiale, er stort.

– Våre resultater viser at korrigering av vitamin B12-mangel tidlig, kan være et middel for å sikre disse barna en bedre utvikling, sier Kvestad.

Ekstra B12 i disse områdene kan være en enkel og billig måte å gi veldig mange barn en litt bedre start på livet, mener hun.

Forsinking eller kronisk svekkelse

–  Er barna som fikk lite B12 bare forsinket i modning, eller gir mangel en viss skade av hjernens utvikling som er uopprettelig senere?

– Det vet vi ikke. For å finne svar på det må vi teste barna også når de blir enda eldre for å se om forskjellene vedvarer, forsterker seg eller svekkes etter hvert som de blir eldre, sier Kvestad.

Sammen med kolleger er hun nå i ferd med å undersøke temaet videre i flere store intervensjonsstudier både i Nepal og India.

Studien er et samarbeid mellom forskere ved Uni Research Helse, Sykehuset Innlandet, Tribhuvan Universitetet i Nepal, Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssykehus og forskere i USA.

Referanse: 

Ingrid Kvestad, Mari Hysing mf: Vitamin B12 status in infancy is positively associated with development and cognitive functioning five years later in Nepalese children. Sammendrag. American journal of clinical nutrition, 22. mars 2017.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.