Branca Lie, som er pedagogisk psykolog ved Høgskolen i Lillehammer, har i flere år forsket på begavede barn og har nylig utgitt enda en bok om emnet. 

Hun mener at det er viktig at barnehagene oppdager de begavede barna tidlig slik at de ikke skal få større problemer når de begynner på skolen og senere i livet. 

– Begavede barn opplever svært tidlig problemer som hører til begavelsene deres. Siden de ikke er emosjonelt modne nok, takler de det dårlig og vokser opp med frustrasjon og maktesløshet, sier Lie.

De trenger derfor hjelp til å takle de intense følelsene de har og for å kunne balansere mellom de ulike utfordringene de har. 

Arv og miljø

Det antas at rundt 15 prosent av barn mellom tre og seks år er begavede på ulike måter sammenlignet med sine jevnaldrende.

– I dag vet vi at begavelse handler om mer enn gode intellektuelle evner og høy IQ. En begavelse inkluderer eksepsjonelle kognitive evner, det vil si evnen til å tenke, motivasjon, kreativitet og fysiske ferdigheter på et bestemt område, sier Lie.

Noen er for eksempel svært kreative.

– Det antas at begavelse hos barn viser seg på et domenespesifikt område eller på flere områder. Det kan være en høyt utviklet evne eller en kombinasjon av flere ekstraordinære evner, sier hun.

Lie påpeker at nyere forskning omtaler begrepet begavelse som et samspill mellom biologiske, psykologiske, psykososiale og pedagogiske faktorer, og at alle disse faktorene påvirker utviklingen av begavelse.

– Her støtter vi oss også til teorier om at det å være høyt intellektuelt begavet er arvelig. Men det er miljøet og omgivelsene som skaper muligheter for at begavelsen utvikles videre, sier hun.

Kjennetegn ved begavede barn

Begavelse hos små barn er imidlertid ikke alltid så synlig. Noen barn er nemlig flinke til å dekke over begavelsene sine.

En måte å finne ut om barn er begavede på er derfor å kategorisere dem etter IQ. Men dette er mest aktuelt for intellektuelt begavede barn hvor målet er å tilpasse opplæringen.

– Dette gjør vi bare i bestemte situasjoner, understreker Lie. Enten ved at foreldrene ønsker det, eller der hvor pedagoger eller psykologer trenger å vite barnets begavelsesnivå for å tilpasse opplæringen. Det er ikke tilfelle i dagens barnehage.

Barnehagelærere og andre som er i daglig kontakt med barnet, kan også lett oppdage begavede barn, fordi begavede barn kan flere ord, har større minnespenn, og de bruker lange og komplekse setninger. De tilpasser imidlertid setningene sine når de snakker til små barn.

De lærer også raskere, oppfatter raskere og har større appetitt på bøker for voksne, som for eksempel leksikon og andre oppslagsbøker.

De bruker også originale måter å leke på, eller å bruke leketøy på, som for eksempel kreativ bruk av puslespill. De stiller komplekse spørsmål til voksne og oppfatter fort forbindelser i en barnegruppe eller blant voksne.

En begavelse er ikke alltid en gave

– Dette er de positive sidene. Men disse barnas begavelse innebærer også en del negative sider, understreker Lie.

De kan være utålmodige, fort miste interesse for det de holder på med og hopper ofte fra interesse til interesse. De kan være sta, aggressive, svært aktive, overfølsomme, urolige, introverte og kranglete.

Noen må få viljen sin og bruker alle mulige forklaringer for å unngå oppgaver som de ikke liker. De kan kjede seg veldig og dermed reagere negativt med problematisk atferd.  

– Det er også slik at når de tvinges til å fungere i vanlige omgivelser, som å plasseres sammen med andre ikke-begavede barn, så bruker de den mentale og emosjonelle energien sin i så stor grad at de lades helt ut, noe som kan føre til at de kan utvikle depresjoner og angst, sier Lie. 

Et gap mellom fysisk og mental utvikling

Det kan også være et gap mellom barnas fysiske og mentale utvikling. De kan for eksempel virke klossete.

Dette kan, ifølge forskeren, forårsakes av at de kognitive, emosjonelle og fysiske egenskaper hos begavede barn ikke utvikles samtidig. Begavede barn har en annen utviklingstakt enn sine jevnaldrende, noe som ofte kan resultere i stress og mental ubalanse hos dem, ifølge Lie.

– Dette kan forklares med at de opplever ting annerledes mentalt enn deres emosjonelle, sosiale og psykofysiske alder skulle tilsi, sier hun.

Lie forteller at begavede barn i barnehagealder kan vise flere tegn til perfeksjonisme, og dermed kan de legge et urealistisk press på seg selv.

De har en trang til å mestre alle leker, og noen barn søker etter spennings - og risikofylte lek som er godt over deres aldersnivå. 

Alle disse trekkene gjør at det er lett å feildiagnostisere begavede barn om man ikke har den nødvendige kunnskapen, ifølge Lie.   

Smart eller begavet?

Det kan være vanskelig å skille mellom smarte barn og begavede barn.

Forskjeller er for eksempel at der et smart barn svarer på spørsmålet, stiller et begavet barn motspørsmål. Det smarte barnet følger med i undervisningen, mens det begavede barnet kjeder seg.

Videre vil det smarte barnet like å leke med jevnaldrende mens det begavede barnet foretrekke eldre barn og voksne.

Behov for både pedagogisk og psykologisk hjelp

Lie mener at begavede barn trenger både pedagogisk og psykologisk hjelp.

Pedagogisk hjelp for å få en kunnskapsrik og meningsfull opplæring som er i samsvar med deres begavelse, og psykologisk hjelp for deres følelsesmessige intensitet og for å kunne balansere mellom de ulike utfordringene de har.

Får de ikke hjelp, kan det nemlig føre til problemer senere i livet. 

Lie påpeker at lav motivasjon, uproduktiv tenkning og svake sosiale ferdigheter kan hindre utviklingen av begavelsen. Det samme kan skje hvis begavelsen oppdages sent. 

Det pedagogiske personalet i barnehagen bør derfor få en metodisk veiledning om begavede barn, ifølge forskeren.

– Vi må til slutt ikke glemme at begavede barn også er barn og vi skal la dem være barn. Men vi må gi dem muligheter til å realisere begavelsen sin. Det gjør vi kun hvis vi tilpasser barnehagen til begavede barns forutsetninger, sier Lie.

– Vi må først se på begavelsen deres og ikke på det de er svake på eller har problemer med, legger hun til.

– Hvorfor er det greit å bruke begrepet «begavede barn», og slik stemple dem som en kateogori? Vi sier for eksempel «barn med funksjonshemminger», ikke «funksjonshemmede barn». 

– Det er helt greit å bruke benevnelse «begavede barn» på samme måte som Kunnskapssenteret for utdanning bruker begrepet «evnerike barn». Dette er et faglig etablert begrep i den pedagogiske og psykologiske forskningen som gjelder dette fagfeltet. Fordi det er det de er, nemlig begavede barn, og på samme måte som vi sier «flinke barn» og «smarte barn».

Referanse:

Lie, B.: Begavede barn i barnehagealderen. Cappelen Damm Akademisk, 2016