Hvordan skal barnevernet forholde seg til tilfeller hvor moren eller faren er bekymret for omsorgssituasjonen når barnet er hos den andre? Det kan være bekymringer om overgrep, rus, vold og annen omsorgssvikt.

– Slike konfliktsaker har tradisjonelt ikke vært sett på som et anliggende for barnevernet. Bekymrede foreldre henvises ofte til familievernkontoret eller domstolen, sier stipendiat Kari Sjøhelle Jevne ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Hun forsker på konfliktsaker i barnevernet og har intervjuet 26 ansatte i kommunal barneverntjeneste i tillegg til foreldre.

Kan ikke frata samværsrett

Barnevernet kan ikke bestemme over barnas samvær eller bosted.

Dette er forhold som reguleres av barneloven, ikke barnevernloven.
Samtidig skal barnevernet sørge for tiltak som er til barnets beste og gripe inn når det er bekymring rundt barnas omsorg.

– På den måten havner barnevernet ofte i en juridisk gråsone, sier Jevne.

Ny lov, nye signaler

En ny lov gir barnevernet en mer sentral rolle i slike konfliktsaker. Domstolen kan pålegge barnevernet å bidra med såkalt beskyttet tilsyn, slik at barnet og samværsforelderen overvåkes under hele samværet.

– Den nye loven gir tydelige signaler om at disse konfliktsakene er et anliggende for barnevernet, sier Jevne.

Slike konfliktsaker vil bare øke i omfang i årene som kommer, påpeker Jevne, og barnevernet blir nødt til å definere hvordan de skal forholde seg til slike konfliktsaker.

Ifølge forskningen til Jevne så opplever saksbehandlerne i barnevernet slike saker som svært vanskelige.

Falske eller reelle bekymringer?

For barnevernet er det et dilemma å vurdere om bekymringene for omsorgen hos den andre er reell eller falsk.

Når foreldrene bor hver for seg, er det lettere å tolke disse bekymringene som falske beskyldninger – som kommer opp i kampen om barnet.

– Det stemmer ikke at slike bekymringer er falske. Forskning viser at disse bekymringene oppleves som reelle av den som fremsetter dem, sier Jevne.

Må granske beskyldningen

Hvordan bør barnevernet vurdere informasjonen som den ene av foreldrene kommer med? Barnevernet må gå inn og granske beskyldningene, og ikke bare avfeie dem som falske, understreker forskeren.

– Barnevernet må ta dette på alvor og gjøre en faglig vurdering og bruke sin barnevernskompetanse, sier Jevne.

Uenighet med domstolen

Barnevernet har ikke myndighet til å endre samværet, men er avhengig av en domstol. De kan bare gå inn og gjøre undersøkelser, og da er man avhengig at domstolen er enig i barnevernets vurderinger. Og det er domstolen ofte ikke.

– Det er flere eksempler på at domstolen har trukket motsatt konklusjon enn barnevernet, sier Jevne og viser til et eksempel, som slett ikke er unikt:

En mor mistenker faren for seksuelle overgrep mot barnet. Barnevernet undersøker saken og anbefaler domstolen å avslutte farens samvær med barnet. Moren vinner saken. Deretter anker faren og vinner ankesaken.

Barnet flyttes til faren. Et nytt kommunalt barnevern tar over saken fordi barnet er flyttet til faren som bor et annet sted. Det nye barnevernet må sette seg inn i saken på nytt.

Barnevernet kan gjøre mer

– Bekymringene til foreldrene handler om kvaliteten på omsorgen hos den andre, sier Jevne.

Hun sier at hvis barnevernet gransker om kvaliteten på omsorgen er god nok eller ikke, kan barnevernet enten bidra til å redusere bekymringen eller støtte forelderen til å få endret bosteds- eller samværsordninger.

– Det ligger et handlingsrom her, som barnevernet ikke bruker i stor nok grad, sier Jevne som mener terskelen må senkes for å behandle denne type saker.

– Hvis det skulle vise seg at bekymringen er mindre alvorlig enn antatt, kan det uansett redusere konfliktnivået mellom foreldrene.