Vi er mer på tur i skog og fjell enn før, ifølge en ny rapport.  (Foto: Galyna Andrushko / Shutterstock / NTB scanpix)
Vi er mer på tur i skog og fjell enn før, ifølge en ny rapport. (Foto: Galyna Andrushko / Shutterstock / NTB scanpix)

Vi er mer fysisk aktive enn før

Voksne i Norge er blitt mer aktive på fritida i løpet av de siste 30 åra. Men klassiske tilbud som idrettslag og bygging av fotballanlegg og idrettshaller har bidratt lite.

Publisert

Det er gledelige nyheter de kommer med, Gunnar Breivik fra Norges idrettshøgskole og Kolbjørn Rafoss fra Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

I Helsedirektoratets rapport «Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet» viser de at voksne i Norge ser ut til å ha blitt mer aktive på fritida i perioden mellom 1985 og 2015. Det stemmer også overens med tidligere undersøkelser av saken.

Andelen av befolkningen som oppgir at de er lite aktive har sunket, mens andelen aktive har økt. Delen av befolkningen som sier de er høyaktive har vært relativt stabil, men ligger litt høyere i dag enn på 1980- og 90-tallet.

Mindre tradisjonell idrett

Det er ikke bare andelen aktive som er endret. Rapporten viser også at folk trener og mosjonerer på andre måter i dag enn før.

Oppslutningen om den organiserte idretten og de tradisjonelle konkurranseidrettene går tilbake, skriver Breivik og Rafoss.

I stedet øker andelen som går fotturer og skiturer i skog og fjell, som driver med styrketrening, langrenn og jogging eller som sykler til jobb, på tur eller som trening.

Det er også flere som driver med aktiviteter som klatring, kiting, rafting, dykking, snowboard, roing og padling.

Endringen i aktivitetsvanene våre gjenspeiler seg også i bruken av ulike idrettsanlegg, ifølge rapporten.

Trenger ikke flere fotballbaner

Mens tradisjonelle idrettsanlegg som fotballbaner og idrettshaller brukes av en mindre del av befolkningen, øker etterspørselen etter anleggstyper som turstier, private treningssentre, lysløyper og vekt- og styrkerom.

– Dette er anleggstyper som er åpne og lett tilgjengelige for individuell bruk, og som tilrettelegger for aktivitet utenfor idrettslagene, skriver forskerne.

Mange grupper bruker slike anlegg, også kvinner og eldre, mens de klassiske idrettsanleggene stort sett brukes av menn i alderen 15 til 35.

Forskerne mener at dagens spillemiddelordning dermed støtter opp en anleggsfordeling som i liten grad fanger opp bredden i den voksne befolkningen. En fortsatt prioritering av fotballanlegg og idrettshaller vil neppe føre til flere aktive eller økt fysisk aktivitet i befolkningen, skriver de.

Bare en tredel er aktive nok

– En større del av spillemidlene bør brukes til å finansiere spredning av anleggstyper som samsvarer med aktivitetsprofiler for alle lag i befolkningen, står det i rapporten.

Dette kan for eksempel dreie seg om turstier, lysløyper, parkområder og vekt- og styrkerom.

For selv om flere er aktive enn før, er vi ikke i mål, skriver Breivik og Rafoss.

Fortsatt er det knapt en tredel av befolkningen som oppfyller helsekravet for fysisk aktivitet.

Anbefalingene i dag er en halvtimes moderat fysisk aktivitet fem dager i uka, eller minst 20 minutter med intens fysisk aktivitet tre dager i uka.