Forskning viser at det ikke har skjedd nevneverdige endringer i deltagelsen i organisert aktivitet, for eksempel fotballtrening eller friidrett. De unge trener altså like mye nå som før. (Foto: Kai Jensen, NTB scanpix)
Beveger vi oss mindre enn før?
Det er nærmest blitt en sannhet at vi beveget oss mye mer på 1970- og 1980-tallet enn i dag. Men den vitenskapelige dokumentasjonen er slett ikke like skråsikker.
Hele verden blir tyngre. Særlig siden 1980-tallet har gjennomsnittsvekta i befolkningen økt i nesten alle land, fra Sudan til Sverige, Nauru til Norge.
I noen nasjoner har den såkalte fedmeepidemien rammet hardt. Over halvparten av alle menn på Tonga og kvinner i Kuwait har fedme. Noen steder er spesielt hardt rammet, som Karibia, øystater i Stillehavet og flere land i Midtøsten og Sentral-Amerika.
Blant de vestlige landene er USA ille ute: Hver tredje voksne innbygger har fedme, og under én av tre har normal vekt.
Andre steder, som i Norge, er folk i gjennomsnitt lettere. Her hadde én av fem voksne fedme i 2014.
Selv i land som fortsatt sliter med underernæring, øker antallet mennesker med overvekt og fedme. Ingen land i verden har lykkes med å redusere andelen med fedme i løpet av de siste 33 årene.
Mye tyder på at alle grupper i samfunnet øker i vekt.
Studier både fra USA, Sverige og Norge konkluderer med det samme: Folk med lite utdanning veier oftere for mye enn de med høy utdanning, men generelt rammer fedmeepidemien i alle samfunnslag.
Hva var det som endret seg rundt 1980, og som gjør at hele verden blir tykkere?
Stadig flere biler. Motorisert hjelp til alt fra oppvasken til plenklippen. Et stadig økende underholdningstilbud på TV og nett.
Vi tar det nærmest for gitt at vi er blitt et stadig mer stillesittende folk i løpet av de siste 30 åra. Men stemmer det med forskningen?
Beveger vi oss virkelig mindre nå enn før?
Svaret er antagelig nei. Og ja.
Intet er sikkert
Hva vet vi egentlig om fysisk aktivitet i Norge før og nå?
Dessverre er ett av hovedsvarene på dette spørsmålet: Ikke særlig mye. Det er ikke gjort så mange undersøkelser av aktivitet, og det er ikke så lett å sammenligne resultatene av de vi har.
Studiene er også stort sett basert på spørreundersøkelser hvor folk selv oppgir hvor aktive de er. Vi vet at folk lett feilvurderer i slike undersøkelser.
Vi må også være klar over at folks oppfatning av fysisk aktivitet kan endre seg over tiåra, slik at sammenligningene ikke nødvendigvis kan avgjøre om vi beveger oss mer eller mindre nå.
Men de tallene vi har, peker i begge retninger. Vi beveger oss mer og mindre.
Mer på fritida
- Det ser ut til at folk har blitt litt mindre aktive i jobben og litt mer aktive på fritida, sier Bente Morseth ved Norges arktiske universitet i Tromsø.
Hun la fram resultatene av en ny studie av våre bevegelsesvaner på en forskerkonferanse i 2015.
Andelen i befolkningen som er helt stillesittende på fritida har ligget ganske stabilt på rundt 20 prosent siden 1974, konkluderer studien fra Tromsøundersøkelsen.
Barn i bevegelse på Frogner stadion, en gang mellom 1975 og 1980. Er dagens unger mindre aktive? (Foto: Henrik Ørsted, Digitalt Museum)
Men andelen som driver med moderat fysisk aktivitet økte fram mot 2000. Etter det sank den litt, mens delen av befolkningen som driver med intens aktivitet på fritida økte fra 2000 og fram mot i dag.
Vi beveger oss altså mer og mer intenst på fritida.
På jobben går derimot kurvene andre veien. Stadig flere sitter stille på jobb.
Mindre på jobb
Annonse
- I spørreundersøkelser fra 1979 oppga 35 prosent at de hadde stillesittende arbeid. I 2008 hadde tallet steget til 53 prosent, sier Morseth.
Sammen slutning trakk Sidsel Graff-Iversen ved Folkehelseinstituttet i en undersøkelse fra 2001:
- Kroppsarbeid er betydelig redusert blant middelaldrende fra 1974 til 1994, skriver hun og kollegaene.
Dette har ganske mye å si for hvor mye vi beveger oss i løpet av et døgn.
Totalt sett tyder resultatene fra Tromsøundersøkelsen på at folk har blitt mindre aktive i løpet av de siste fire tiåra, for det meste som følge av mindre aktivitet på jobben, konkluderer Morseth.
Andre land, som Sverige og Finland, ser ut til å ha det samme mønsteret.
Men ikke alle studier peker i retning av at vi beveger oss mindre. Dette gjelder for eksempel undersøkelser av aktivitet blant barn i Norge.
Barn like aktive
Først og fremst: Det er også dårlig med dokumentasjon for barns bevegelse før og nå. Men det finnes noe.
Professor Oddrun Samdal og kollegaer ved Universitetet i Bergen har sammenlignet resultatene fra spørreundersøkelser om fysisk aktivitet fra 80-tallet og fram til nå.
De viser at det ikke har skjedd nevneverdige endringer i deltagelsen i organisert aktivitet, for eksempel fotballtrening eller friidrett. De unge trener altså like mye nå som før.
Annonse
I tillegg finnes det faktisk noen direkte målinger av hvor mye barn og unge rører seg i løpet av dagen.
Gikk med bevegelsesmålere
Førsteamanuensis Elin Kolle ved Norges idrettshøgskole har gjort tre undersøkelser hvor noen hundre barn og unge gikk med bevegelsesmålere i en uke av gangen. Testene ble gjort i 1999, 2005 og 2011, og inkluderte 6-åringer, 9-åringer og 15-åringer.
Resultatene viser at bevegelsesmønsteret er overraskende stabilt i de tre undersøkelsene: De unge ble litt mer aktive fra 1999 til 2005, og dette nivået holdt seg til 2011.
Og dette altså til tross for at andelen voksne med tilgang til hjemme-PC økte fra 67 til 93 prosent mellom 1999 og 2011. Andelen med tilgang til internett økte fra under 40 til over 90 prosent.
Vanskelig å måle alt
Det er ikke lett å få oversikt over hvor mye folk beveger seg hver dag. I tillegg til de registrerte aktiviteter som gangvei til jobben og antall treningsøkter på fritida, er det tusen andre ting i hverdagen:
Fra antall trapper og avstanden til printeren til husarbeid og hagearbeid og hvor mye du fikler rundt når du egentlig sitter stille.
Man kan kanskje tenke seg at det går an å si noe om en del av denne aktiviteten ved å se på andre undersøkelser av levevanene våre.
Tallet på privatbiler i Norge øker for eksempel stadig, selv om den bratteste stigningen i antallet skjedde fra 1960-tallet til midten av 1980-tallet.
Vi kan også finne noe informasjon om hvordan hverdagen vår har endret seg siden 1980-tallet, igjennom SSBs tidsbruksundersøkelser.
De viser for eksempel at vi i dag bruker mindre tid på husarbeid, lesing og samvær med andre. Derimot bruker vi mer tid til TV, data, handling og reising.
Annonse
Men hvorvidt dette betyr mer eller mindre fysisk aktivitet er ikke så godt å si.
Går og sykler like mye
Alt avhenger så klar av hva vi har byttet ut med hva.
Tidsbruksundersøkelsen viser for eksempel at vi bruker bil vesentlig mer enn før. Da er det lett å tenke at vi har byttet ut aktiv transport som gåing og sykling med passiv kjøring.
Men det er ikke nødvendigvis slik. For tallene viser at vi går og sykler like mye som før. Vi reiser bare mer, og da med bil. Så hva var det vi gjorde før, i den tida vi i dag reiser i bil?
De eneste målingene som egentlig kan fortelle hvor mye vi beveger oss er direkte målinger med aktivitetsmålere på kroppen.
- Vi har begynt å gjøre slike undersøkelser nå i de siste åra, men har ikke data å sammenligne med fra tidligere, sier Morseth.
Svaret på spørsmålet om vi beveger oss mindre i dag er dermed et litt utilfredsstillende:
