Det er ikke til å komme fra at vekt henger sammen med energiregnskapet i kroppen: Tilfører du mer energi – mat – enn du forbrenner, blir du tykkere.

Derfor er det nærliggende å tenke at det norske folket rett og slett har begynt å spise mer og bevege seg mindre. Men har vi det?

• Les mer: Barn som spiser usunt blir tyngre enn før

Når det gjelder unges aktivitet er forskningsresultatene langt mindre klare enn vi kunne vente.

Verken spørreundersøkelser eller målinger peker mot en stor reduksjon i fysisk aktivitet. Samtidig er det viktig å huske at det er vanskelig å undersøke hvor mye barn og unge beveger seg i løpet av dagen.

Ingen endring i organisert idrett

I fedmedebatten maler vi ofte et drømmebilde av tynne 80-tallsbarn i full lek ute i gata. Men i virkeligheten vet forskerne lite om hvor mye den tidas unger faktisk beveget seg, sammenlignet med dagens.

Professor Oddrun Samdal og kollegaene ved Universitetet i Bergen har noen indikasjoner. Forskerne har sammenlignet resultatene fra spørreundersøkelser om fysisk aktivitet fra 80-tallet og fram til nå.

De viser at det ikke har skjedd nevneverdige endringer i deltagelsen i organisert aktivitet, for eksempel fotballtrening eller friidrett. Dagens unge trener altså like mye som åttitalspodene. Undersøkelser fra Danmark peker i samme retning. 

• Les mer: Blir ikke tykke av å sitte stille

Skal vi finne årsaker til økt barnefedme i ungenes aktivitetsnivå, må vi lete andre steder enn i idrettsklubbene. Kanskje beveger dagens unge seg mindre i den uorganiserte fritida?

Mer skjermtid

Undersøkelsene har vist at antallet timer foran skjermer har økt, forteller Samdal. Men vi vet ikke hva skjermen stjeler tid fra. Det kan både være stillesittende aktiviteter som tegning eller lesing, eller sysler som innebærer mer fysisk utfoldelse.

I en forskningsartikkel fra 2012 konkluderer Hege Kristiansen fra Universitetet i Bergen med at tid foran skjermen ser ut til å henge sammen med økt risiko for overvekt og fedme. Men heller ikke her kan forskerne si om mer skjermtid ga mindre aktivitet totalt.

• Les også: Fete barn sliter med mye skjermtid

- Det er kanskje mindre fotball på løkka og andre uorganiserte aktiviteter nå enn før. Men dette er spekulasjoner, sier Samdal.

Det er dessuten knyttet en del usikkerhet til undersøkelser med spørreskjemaer. Når mennesker skal rapportere hva de driver med, kan de lett overvurdere eller undervurdere egne aktiviteter.

Da har andre undersøkelser skaffet en noe mer presis registrering av unges aktivitet.

Målte bevegelse

Førsteamanuensis Elin Kolle og kollegaene fra Norges idrettshøgskole har gjort tre undersøkelser hvor noen hundre barn og unge gikk med bevegelsesmålere i ei uke av gangen. Testene ble gjort i 1999, 2005 og 2011, og inkluderte 6-åringer, 9-åringer og 15-åringer.

Dermed er det mulig å skaffe et mer objektivt mål på hvor mye barn faktisk beveger seg i løpet av uka. Resultatene viser at bevegelsesmønsteret er overraskende stabilt i de tre undersøkelsene:

- De unge ble litt mer aktive fra 1999 til 2005, og dette nivået hold seg til 2011, sier Kolle.

Dermed er det altså ingenting som tyder på at barn og ungdom beveger seg stadig mindre.

Det er likevel vanskelig å si om det kan ha vært en slik trend før 1999. Det finnes nemlig ingen lignende undersøkelser fra den tida.

6-åringene beveger seg nok

Ut ifra Kolles forskning er det heller ingen grunn til å hevde at alle barn er for lite aktive i dag.

- 6-åringene beveger seg generelt mye. Gjennomsnittlig sitter de i ro rundt 50 prosent av dagen – ikke mer enn man kan forvente når man regner inn skole og måltider.

Nesten alle 6-åringer når helsemyndighetenes anbefalinger om minst en times moderat aktivitet om dagen.

9-åringene er litt mindre i bevegelse. Men det er først blant 15-åringene det virkelig endrer seg. Aktivitetsnivået synker dramatisk fra ni til 15 år. Ungdommene sitter i ro 70 prosent av dagen, sier Kolle.

Ut i fra disse undersøkelsene stemmer ikke alderen for størst nedgang i fysisk aktivitet helt overens med tida hvor de unges vekt øker mest.

Materialet fra Vektstudien i Bergen viser at risikoen for overvekt og fedme er størst i 7-11-årsalderen.

- I denne aldersgruppa var rundt 20 prosent av barna for tunge. Så sank andelen igjen til omtrent 15 prosent blant ungdommer, sier Júlíusson.

Forskjeller i aktivitet

En annen faktor er individuelle forskjeller. Alle barn er slett ikke like aktive.

Det er stor forskjell på de mest og minst aktive barna i Kolles studier. Denne ulikheten holder seg på samme nivå fra 1999 til 2011. Derimot øker forskjellene mellom de mest og minst aktive med alderen.

- De 10 prosent mest aktive 6-åringene har et gjennomsnittlig aktivitetsnivå som er 2.5 ganger høyere enn de 10 prosent minst aktive. Blant 9- og 15-åringene er forskjellene noe større. De 10 prosent mest aktive har et aktivitetsnivå som er 3-3.5 gang høyere enn de 10 prosent som er minst aktive, sier Kolle.

Det er altså større sprik i aktivitetsnivået blant ungdommene enn blant førsteklassingene. 

• Les også: Tiltak for mer fysisk aktivitet kan virke dårlig på overvektige barn

Kolle kan si litt om faktorer som øker risikoen for lite aktivitet, men mye er fortsatt ukjent.

Foreldrenes utdannelse litt å si

- Vi ser at barn av foreldre med ikke-vestlig bakgrunn ofte er mindre aktive.

Når det gjelder foreldrenes utdannelse og aktivitet er bildet mindre klart. 6-åringer av foreldre med lav utdannelse beveget seg mer enn andre, mens blant 15-åringene var det ungdom av foreldre med høy utdannelse som rørt seg mest. Koblingene er heller ikke spesielt sterke.

Da er det klarere sammenheng mellom fedme og utdanning. Barn av foreldre som aldri fullførte videregående skole har nesten dobbelt så høy risiko for overvekt eller fedme, sammenlignet med barn av universitetsutdannede mødre og fedre.

Mener likevel aktivitet er viktig

Det snakkes ofte om at barn og unge ikke er i aktivitet lenger. Men foreløpig er det altså lite dokumentasjon på at dette faktisk stemmer og i så fall hvor stor forskjell det er på dagens unge og åttitalsungene.

- Det skrives ofte at unge er late, men det kan ha blitt en sannhet som ikke nødvendigvis stemmer, sier Kolle.

Likevel mener alle forskerne at fysisk aktivitet har mye å si for ungenes vekt.

- Jeg tror det er helt sentralt. Det er bare vanskelig å måle, sier professor Lars Bo Andersen ved Norges idrettshøgskole.

Må ha mer aktivitet i skolen

Kanskje handler det om at forskjellene blir større mellom barn: At de som beveger seg minst er mer passive enn før, mens de aktive rører seg enda mer. Dette kan være noe å tenke på når vi lager tiltak for å forebygge barnefedme.

- Det at de aktive blir mer aktive tjener vi ikke noe på. Men at de passive blir enda mer passive er katastrofalt, sier Andersen.

Både han, Kolle og Samdal mener skolen spiller en nøkkelrolle.

- Jeg tror skolen er den beste arenaen for å nå ut til alle barn, uavhengig av bakgrunn. Det burde vært innført en times fysisk aktivitet om dagen, slik det har vært snakk om, sier Kolle fra Idrettshøgskolen.

Alle barn trenger dette, mener Andersen. Ikke bare de tykke.

- Fysisk aktivitet er helt sentralt for regulering av stoffskifte, hormoner og andre prosesser i kroppen. Dette kan også bli forstyrret i tynne barn som er inaktive, sier han.

Det er til og med en del forskning som peker mot at aktivitet har betydning for mentale prestasjoner.

- Barn lærer bedre når de også er fysisk aktive. Hvis dette var bedre kjent ville det kanskje bli en større interesse for å innføre mer fysisk aktivitet i skolen.

Referanser:

P. B.  Júlíusson, M. Roelants, G. E. Eide, R. Hauspie, P.E. Waaler, R. Bjerknes, Overweight and obesity in Norwegian children: Secular trends in weight-for-height and skinfolds, Acta Pædriatica, 2007, vol 96, s 1333-1337.

P. B.  Júlíusson, G. E. Eide, M. Roelants, P. E. Waaler, R. Hauspie, R. Bjerknes, Overweight and obesity in Norwegian children: prevalence and socio-demographic risk factors, Acta Pædriatica, 2010.

H. Kristiansen, P. B.  Júlíusson, G. E. Eide, M. Roelants, R. Bjerknes, TV viewing and obesity among Norwegian children: the importance of parental education, Acta Pædriatica, 2012.

O. Samdal, I. Leversen, T. Torsheim, M. S. Manger, G. S. Brunborg og B. Wold, Trender i helse og livsstil blant barn og unge 1985-2005, HEMIL-rapport 3/2009, Universitetet i Bergen.