– Vi ser at aktivitetsnivået er spesielt lavt i løpet av skoledagen, men unntak av lunsjtider, forteller en av forskerne bak studien. (Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)
– Vi ser at aktivitetsnivået er spesielt lavt i løpet av skoledagen, men unntak av lunsjtider, forteller en av forskerne bak studien. (Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

Ny studie:
Norske 9-åringer beveger seg enda mindre enn før

Norske 15-åringer tilbringer nesten to tredeler av dagen stillesittende og aktivitetsnivået til 9-år gamle gutter har gått ned. – Tallene er urovekkende, sier norsk forsker.

Publisert

Det er blant hovedkonklusjonene i en omfattende studie Norges idrettshøgskole (NIH) har utført i samarbeid med Folkehelseinstituttet.

Det er tredje gang siden 2005 NIH gjennomfører studien, som kalles UngKan. Tilsammen har de undersøkt litt over 9.000 6, 9 og 15-åringer.

– Tallene er urovekkende

I 2018 ble i alt 3.594 barn og unge testet i ulike fysiske tester. I tillegg hadde de måleapparat som viste all aktivitet – eller mangel på aktivitet – i løpet av en dag. Deltakerne sov ikke med apparatene.

Resultatene er tydelige. Aktivitetsnivået har ikke økt – på tross av eventuelle tiltak som er satt inn. Faktisk har – av uvisse grunner – aktivitetsnivået til ni år gamle gutter gått ned.

– Studien forklarer ikke hvorfor spesielt 9-år gamle gutter har blitt mindre aktive siden 2005, eller hva de erstatter aktiviteten med. Men tallene er urovekkende, sier Jostein Steene-Johannessen ved seksjon for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole.

Fakta om UngKan3-studien

  • UngKan3 er en studie gjennomført av Norges idrettshøgskole i samarbeid med Folkehelseinstituttet
  • 6 åringer, 9-åringer og 15-åringer blir testet i fysiske tester. I tillegg går de med måleapparat som viser aktivitetsnivået
  • Studien har blitt gjennomført i 2005, 2011 og 2018

Tiltak bør settes inn

Han mener funnene bør føre til at skoler legger til rette for flere – og kortere – perioder med fysisk aktivitet i løpet av en dag.

– Vi ser at aktivitetsnivået er spesielt lavt i løpet av skoledagen, men unntak av lunsjtider. Jeg mener det kan være klokt – i en startfase – å legge til rette for 10-30 minutter aktivitet flere ganger i uken, enn utelukkende å satse på én time hver dag, sier Steene-Johannesen.

Sitter stille over halve dagen

Studien viser at seksåringene er mest aktive. Men også de sitter mye stille. Hele 53 prosent av dagen er i såkalt sedat modus som betyr at de sitter, ligger eller står i ro.

Niåringene bruker 61 prosent av dagen i sedat modus, mens 15-åringene bruker i snitt 73 prosent av dagen uten å bevege på seg.

Ungene er mest aktive fra klokken 8-9 og i lunsjtider. I tillegg er de noe mer aktive på ettermiddagen og kvelden. I helgene er de enda mer stillesittende enn i hverdagene.

Det er fortsatt guttene som er mest aktive, og det meste av aktiviteten foregår i det som betegnes som lett intensitet. I alle aldersgrupper er det kun én prosent av aktiviteten som er med høy eller hard intensitet – det vil si høy puls.

Tiden som brukes til å sitte stille øker med alder.

- Det er selvsagt naturlig at størstedelen av dagen tilbringes i sedat tid. Likevel er det urovekkende at de bruker så mye av dagen til å sitte stille. Når en 15-åring sitter i ro hele 73 prosent av dagen, bør tiltak settes inn, sier Steene-Johannessen.

Masterstudent Sara Kleppe har vært vitenskapelig assistent i studien UngKan3 ved Norges idrettshøgskole. Her sammen med Jostein Steene-Johannessen ved idrettsmedisinsk avdeling. (Foto: Irene Mårdalen)
Masterstudent Sara Kleppe har vært vitenskapelig assistent i studien UngKan3 ved Norges idrettshøgskole. Her sammen med Jostein Steene-Johannessen ved idrettsmedisinsk avdeling. (Foto: Irene Mårdalen)

Bruker masterstudenter som vitenskapelige assistenter

15 masterstudenter har deltatt i arbeidet med studien. Studentene får status som vitenskapelige assistenter. De er med på å gjennomfører testene i praksis, samler inn data og registrerer alt elektronisk.

Tre ulike team med masterstudenter reiste Norge på kryss og tvers for å teste og følge elever.

Masterstudent Sara Kleppe har fulgt UngKan3-studien tett og har vært med på flere av skolene. Hun er begeistret for at NIH åpner for å bruke studenter som vitenskapelige assistenter.

– Det er utrolig spennende å se hvordan studier utføres i praksis. Jeg er særdeles overrasket over omfanget og hvor mye som kreves i form av planlegging og gjennomføring, sier Kleppe.

Nå er Kleppe i full gang med å skrive masteroppgaven, hvor hun blant annet ser på når på dagen elevene er aktive, og når de ikke er det.

– Først av alt er jeg overrasket over hvor lite aktive ungdommene er. I tillegg er det spennende å se hvilke tider på dagen hvor de er mest inaktive. Den kunnskapen kan vi benytte til å sette inn tiltak som er gjennomførbare og virker, sier Kleppe.