Omtrent to av tre får hull før fylte 18 år. Det viser at det fortsatt er mye å gå på for den norske tannhelsen.(Foto: Ground Picture / Shutterstock / NTB)
De fleste får hull i tennene før de blir 18 år. Det er ikke bare sukkeret sin skyld
Bare én av tre 18-åringer har null erfaring med hull. Men oftest er det verste unnagjort tidlig i livet, forteller to norske forskere.
Tall fra Statistisk sentralbyrå i 2021 viste at litt mer enn 30 prosent av norske 18-åringer aldri har opplevd hull i tennene.
Tallet virker kanskje høyt. Men forsker Frode Staxrud forteller noe interessant: Det er vanskeligere å unngå hull når du er ung. Staxrud jobber ved Nordic Institute of Dental Materials (NIOM). Han er også tannlege.
Generelt god tannhelse
– I tenårene er tennene nye og porøse. Da blir de mer utsatt for karies. Kurven flater ut når de passerer 20 år. Da går utviklingen mye langsommere, forteller Staxrud.
Likevel er det fortsatt en del som sliter med tannhelsen. Og tannlegene bruker mesteparten av tiden sin på å reparere fyllinger, fortalte Staxrud i en forskning.no-artikkel i januar.
– I tenårene er det flere som får hull. Man skifter tannsett og starter med blanke ark, bekrefter Tove Irene Wigen til forskning.no. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi på Universitetet i Oslo.
Hun forteller at det er en stor økning i antallet som får hull fra 12-årsalderen og frem til de 18 år.
Forklaringen på det kan være flere ting som slår ut samtidig, forklarer Wigen.
Ung emalje er litt mer umoden, forklarer Wigen. Det gjør den litt mindre standhaftig mot bakterieangrep. Når tennene får mer tid i munnen, rekker emaljen å ta opp mer fluor fra tannkremen. Det gjør emaljen sterkere over tid.
En annen del av forklaringen er hvilke tenner som bryter ut først: jekslene bak i munnen.
De første kommer ved seks-sju års alder. Så kommer tolvårsjekselen mellom 11 og 13 års alder.
Jekslene bak i munnen er vanskeligst å komme til med tannbørsten. Jeksler har også en ruglete tyggeflate som kan være vanskelig å pusse ren.
Nedprioriteres lett
– Det kan være vondt å pusse langt bak når tennene bryter frem, sier Wigen.
En tredje ting er at i tenårene nedprioriteres gjerne tannpussen. Det er så mye annet man skal rekke om morgenen – og om kvelden er man kanskje trøtt og sliten og dropper tannpuss, fortsetter Wigen.
– Det er flere ting som slår ut samtidig, og det er viktig å tenke på at man ikke glemmer å pusse tenner – og pusser godt på tennene som er langt bak.
Annonse
Å etablere en rutine
Wigen er overbevist om at noe av det viktigste foreldre lærer barna sine, er å pusse tennene to ganger om dagen.
– Om man ikke får etablert den rutinen før man overtar tannpussen selv, klarer man det ikke.
Og det er altså enda en grunn til at mange unge får hull.
– De første flatene som får hull, er tyggeflatene på jekslene. Etter hvert som vi blir eldre, blir tennene stående i tett kontakt. Da kan hull mellom tennene oppstå, sier hun.
Derfor anbefales altså tanntråd. Men hva med tanntråd hos barn og unge?
14-åringer ikke mest flittige med tanntråden
– Her har vi som jobber med forskning på karies, litt å gjøre, sier Wigen.
Hun sier at det finnes lite forskning som tyder på at tanntråd har effekt på barn. Det betyr ikke at det ikke fungerer, understreker hun. De har nemlig ikke nok studier på det.
Hun og forskerkolleger undersøkte noen 14-åringer i Vestfold. De fant ut at veldig få av dem var flittige med tanntråden.
– Halvparten av dem svarte at de brukte tanntråd. Av de som brukte, var det 15 prosent som sa at de brukte det daglig.
Til sammenligning pusset nesten 80 prosent av dem tennene to ganger om dagen.
Annonse
Kan hull reparere seg selv?
Du har kanskje gått ut fra tannlegen med et begynnende hull og fått beskjed om at du kan se an til neste gang om du må bore. Kanskje kan til og med tannen reparere seg selv.
Men det kommer an på hvor stort hullet er, forteller Tove Wigen.
– Hvis du har små kariesangrep som kun er i emaljen, kan det remineraliseres, forklarer hun.
Det betyr at emaljen bygger seg opp igjen der den har en skade.
Det krever grundig tannpuss for å fjerne plakket og forhindre at bakteriene gjør mer skade. Og du må tilføre fluor.
Apropos fluor: Kan vi bare kjøre på med litt ekstra? Bør alle skylle munnen med fluorskyll et par ganger daglig?
Bør alle ta ekstra fluor?
Tannleger elsker fluorid – eller fluor, som det kalles på folkemunne. Ikke så rart. Da fluoren kom til Norge og ble allemannseie i 1971, ble tannhelsen raskt bedre. Mer om den historien kan du lese i en forskning.no-artikkel fra 2022.
Men ikke alle skal ta ekstra fluor, sier Wigen.
– Det er ikke slik at alle bør bruke ekstra fluor. Man bør få vurdert risikoen for å få hull, sier hun.
Wigen sier at for dem som har et vanlig, sunt kosthold med lite sukker og heller ingen sykdommer som gir for lite spytt i munnen, holder det å pusse tennene med fluortannkrem to ganger om dagen.
Førskolebarn skal være forsiktige med for mye fluor, sier Wigen.
Er tannkrem tilstrekkelig – eller er det greit å kjøre på med fluorskyll etterpå?(Foto: Anders Moen Kaste / forskning.no)
– Barn kan få skade i tannemaljen under dannelse og få hvite flekker på tennene hvis de får for mye fluor når tennene dannes, sier hun.
– De fleste tannkronene er ferdig dannet ved 7-års alder, og etter det er det ikke fare for skade i tannemalje ved ekstra fluor.
– Spør tannlege eller tannpleier om de mener du har behov for fluortilskudd, tipser forskeren.
Det er imidlertid en annen ting som tannlegene har tatt mer i bruk de siste årene, forteller Wigen. Det kalles fissurforsegling.
Beskyttelse på toppen av emaljen
Fissurforsegling brukes som en slags lakk på tannflatene og forsegler tannflaten. Emaljen er nemlig litt ruglete.
Jo mer rugler, jo verre er det å pusse bort bakterier. Denne lakken gir et ekstra lag med beskyttelse, fordi den jevner ut ujevnhetene. Dermed forebygges hull.
– Det er varierende hvor mye det brukes på barn i tannhelsetjenesten i Norge. Helsedirektoratet anbefaler at det brukes litt mer.
I 2021 skrev forskning.no om syreskader på unge tenner. Da kunne vi melde om stigende tall for salget av energidrikker og brus.
I januar i år fortalte NRK at trenden fortsetter. Mellom januar og november 2022 drakk nordmenn 68 millioner liter energidrikk.
Er det verre å drikke energidrikk og cola for unge enn for voksne?
– Når du er ung, skal du beholde tennene i litt flere år, sier Wigen.
Hun ser ingen grunn til at voksne skal være mindre utsatt for syreskader. Det kommer imidlertid an på hvor tykk tannemaljen din er og hvor godt spyttet ditt beskytter mot syreskader.
Det varierer fra person til person. Hun legger til at enkelte medisiner også kan gjøre munnen tørrere.
Fortsatt mye å gå på for unges tannhelse
Wigen vet at det er mer utfordrende for tenåringer enn voksne å få til rutinemessig tannpuss.
– Det er viktig å ikke glemme å pusse tennene i tenårene selv om man har veldig mye annet å tenke på, understreker hun.
Det at to av tre har hatt hull når de fyller 18, viser at det er litt å gå på fortsatt.
