Det var jordbruksrevolusjonen som fikk fart på karius og baktus hos mennesker.

I alle fall om vi skal tro en artikkel fra tre tyske forskere tidsskriftet PLOS One.

– Karies er en vanlig munnsykdom hos mennesker, og har vært det i omtrent 10.000 år. Sykdommen er koblet til skiftet fra jegere og sankere til jordbrukere. Inntil sen paleolittisk tid hadde moderne mennesker sjelden karies, skriver de tyske forskerne i forskningsartikkelen fra 2018.

For da vi gikk fra jakt og sanking til jordbruk, begynte vi å spise helt annen mat.

Det skulle komme til å bety mye for menneskehetens tenner, men det er først de siste århundrene vi har merket det skikkelig.

Karies-døden for 350.000 år siden

Det finnes også eksempler på folk i enda fjernere fortid som også har fått karies, forteller zoolog og førstelektor ved OsloMet, Torfinn Ørmen.

Han viser til en studie på et kranie fra en Homo rhodesiensis-mann som levde for omtrent 350.000 år siden. Han var i svært nær slekt med forfedrene våre i Afrika, sier zoologen.

Studien ble publisert i tidsskriftet International Journal of Paleopathology i 2014.

Hodeskallen hans ble funnet i Zambia i 1921 og det stod ikke bra til med tennene. De var kort fortalt skikkelig råtne.

Fikk sannsynligvis blodforgiftning

Trolig har han ikke pirket seg mellom tennene for å fjerne matrester. En annen teori er at han spiste mye honning.

– Han karen her døde sannsynligvis av en blodforgiftning, forteller Ørmen.

Det kan i ytterste konsekvens skje dersom bakterier fra tennene sprer seg til blodbanen. Kanskje hadde den forhistoriske mannen veldig god tilgang på honning.

– Han kan også ha hatt en genetisk feil som gjorde at han hadde veldig dårlige tenner.

Helt sikre kan ikke forskerne være.

– Det finnes veldig få tenner fra denne perioden i Afrika. Vi vet ikke om dette er uvanlig eller ikke.

Urinsyre til besvær

Gjennom evolusjonen har store menneskeaper, som oss mennesker, tilegnet seg en ganske nyttig egenskap, som riktignok fører med seg visse utfordringer i et samfunn med overflod.

Ørmen forklarer at alle store menneskeaper mangler urikase – et enzym som bryter ned urinsyre i kroppen.

– Det var en nyttig egenskap å ha. Når de ikke lenger brøt ned urinsyre, ble de fetere når de spiste mye frukt, forklarer han.

Ørmen forteller at egenskapen trolig var en mutasjon, eller en tilpasning, som oppstod hos en forfar til de store menneskeapene som finnes i dag.

Mutasjonen gjorde at de store apene proppet i seg og bygget opp et fettlager når tilgangen først var der.

– Det var fint da frukt var tilgjengelig en liten del av året. Nå har vi sukker i mengder 365 dager i året. Da går det gærent.

For tennenes del burde det nok forblitt et par-tre måneder med tilgang på sukker.

– Vi bør spise bær og frukt og sånt på sensommeren og høsten - og så bør vi ikke gjøre det resten av året.

Trøbbel med jordbruksrevolusjonen?

For omkring 10.000 år siden fant Den neolittiske revolusjonen sted. Det var den første jordbruksrevolusjonen, og skjedde i det som kalles Den fruktbare halvmåne.

Dette området omfatter deler av dagens Irak, Syria, Libanon, Palestina, Israel, Jordan, Egypt, Tyrkia og Iran.

Jordbruksrevolusjonen førte til en eksplosjon i antall mennesker. Men den førte også med seg andre ting.

– Du kan brødfø en hel befolkning, men det blir veldig ensidig mat, sier Ørmen.

Han forklarer at jegere og sankere spiste alt mellom himmel og jord. De var kjernesunne.

– De fikk alt de trengte av vitaminer og mineraler.

Sannheten var en litt annen for jordbrukerne. De spiste stort sett bare det de dyrket. Og det å være jordbruker var hardt i seg selv.

– De fikk slitasjeskader av å ligge på knærne og luke. Og de hadde tilgang på mye sukker. Menneskene begynte å spise mat som var lite fordelaktig.

Og selv om maten ble mindre fordelaktig, og karies trolig økte i utbredelse, er det mye som tyder på at omfanget av råtne tenner ikke ble så stort før i langt nyere tid.

Det tok lang tid før sukker ble tilgjengelig for hvermannsen – ikke minst her oppe i nord.

– Et nytt fenomen

Ørmen ser til Middelalderparken i Oslo, og til mennesker som levde for omtrent 1.000 år siden. I Middelalderparken er det funnet godt bevarte levninger.

– De hadde perfekte tenner. De var slitt ned, men hadde ikke hull. Det var ikke fryktelig mye søtsaker i Norge på den tida. De hadde kanskje tilgang på honning, frukt og bær, men raffinert sukker var ikke tilgjengelig.

Sporene vi har, tyder altså slett ikke på at mange led av alvorlige kariesangrep.

– Det var ikke vanlig i det hele tatt. Det er et nytt fenomen. Vi snakker om de siste få hundre årene. Det begynte hos overklassen, de hadde først tilgang til sukker og søte ting.

Historien vil ha det til at Dronning Elizabeth I skal ha hatt en forkjærlighet for marsipan og andre søtsaker. Og det sies at det gikk hardt utover tennene hennes i en tid da søtsaker var utilgjengelig for de fleste. Såpass hardt at tennene hennes etter sigende ble sorte som følge av råte.

Hva med dyra?

De fleste mennesker har tilpasset seg et levevis – og et kosthold – som er langt fra det opprinnelige. Det har vi fått merke på tannhelsa. Om vi ser til andre dyr – hvordan står det til med tanngarden?

– Hos dyr som bjørner og kveg er karies ikke vanlig, men de kan få det hvis de rette bakteriene er til stede, sier Ørmen.

Han har sett gjennom den tyske studien i PLOS One, der skallene til mer enn 300 sjimpanser ble undersøkt.

– Hull er ikke et problem, men de kan få det. I denne studien var det under 2 prosent av individene som hadde hull. Veldig få av dem var på tyggeflaten, der mennesker ofte kan få det.

Vi stiller det samme spørsmålet til tannlege Carl Christian Glad. Mens han de fleste dager har en ganske vanlig tannlegejobb på Elvebredden tannlegesenter, er de andre dagene er en smule annerledes. Da er han nemlig tannlege for dyrene i Dyreparken i Kristiansand.

Kan få hull

– Ja, dyr kan få hull i tennene, sier Glad, men det hører til sjeldenhetene, sier han.

Glad sier at det oftest ses hos tamme dyr som eieren skjemmer bort i beste mening.

Først og fremst hund og katt med feil kosthold.

– Vi behandler dem som halvguder. Plukker opp dritten etter dem, gir dem mat og klør dem mer enn vi klør kona. Og de får søtsaker, rett og slett. Da får de karies.

Hos sjimpanser finner man først og fremst slitasje, tannstein og skader.

– Man kan finne karies, men da mer overfladisk.

Det samme viser altså den tyske studien på 300 sjimpanser.

Referanse:

Böhme, Madeleine., Uhlig, Gregor og Fuss, Jochen. (2018). Earliest evidence of caries lesion in hominids reveal sugar-rich diet for a Middle Miocene dryopithecine from Europe. PLOS One.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Får noen av oss lettere hull i tennene enn andre?