Hvis du har fyllinger i tennene, tygger du kanskje litt forsiktig på karamellene. Det kan føles ganske fortvilende når de går opp i limingen.
En årsrapport fra svenske SKaPa for 2021 viser at blant fyllingene som ble laget i 2010, måtte én av fem repareres eller legges på nytt i løpet av fem år.
Gjelder det samme i Norge?
– Vi sier at omtrent to tredeler av tiden tannleger bruker på klinikken, går med på å skifte eller reparere fyllinger som allerede er der, sier forsker Frode Staxrud ved Nordic Institute of Dental Materials (NIOM) i Oslo. Han er også tannlege.
Når en fylling er laget, er det litt varierende hvor god overlevelse den har. Det kommer mye an på deg selv.
Norske beregninger viser at mellom en og tre prosent av alle fyllinger går dukken årlig. Hvilke fyllinger som må repareres, varierer mellom tannlegene, sier Staxrud. Noen tar til boret litt raskere enn andre.
Rundt årtusenskiftet fikk man nye retningslinjer for boring i Europa og USA.
– Det er veldig viktig at vi unngår for mye boring. Hver gang vi borer, tar vi mye frisk tannsubstans som gjør at tannen svekkes.
Nå skal kun det skadede tannvevet tas vekk.
Ved boring blir veggene tynnere, og tannen har lettere for å sprekke. Det er én grunn til at mange må få montert kroner eller broer.
Det gjelder spesielt personer over 60 år. De kan ha hatt store amalgamfyllinger som gjør at det er lite igjen av tannen. De kan også ha hatt flere fyllinger i samme tann og dermed fått tannen boret i flere omganger.
Ei heller kunne amalgamfyllingene limes fast på samme måte som komposittfyllingene. De måtte lages store med et såkalt undersnitt for å sitte fast. Det medførte at mye tannsubstans ble tatt bort.
Nå er det motsatt. Forebygging blir høyest prioritert. Så langt det er mulig, skal tannlegene unngå inngrep. Kanskje kan man med forbedret munnhygiene unngå at karies i en tidlig fase utvikler seg.
Amalgamfyllingene ble laget store. Det gjorde at det ble tynt med tannsubstans stående igjen. Tenner med amalgamfyllinger er dermed utsatt for sprekker.(Foto: Macro dental and more / Shutterstock / NTB)
Bytter ut boret med informasjon
– I stedet for å fylle et hull og bore i det, forsøker vi å forklare pasienten hvordan de får hull og forklare hvordan de kan unngå at de utvikler seg og at det skjer igjen, sier Staxrud.
Annonse
Det å forstå årsaken til at et hull utvikler seg, blir altså sett på som enda viktigere enn før.
Det gjelder på flere områder. Forskning.no har blant annet skrevet om forskere som jobber med å lage kunstig emalje. Amer Sehic på Universitetet i Oslo var ikke overbevist om at det er riktig å legge for mye ressurser i det. Han tok heller til orde for å forebygge at folk får skader på emaljen i utgangspunktet.
Om man går ut fra en feilmargin på to prosent årlig, kan en fylling holde i 50 år hvis du er heldig.
– 15 til 25 år bør en fylling holde hvis tannlegen greier å lære opp pasienten til å ta hånd om renholdet sitt, sier Staxrud.
Kosthold som inneholder lite sukker, er det aller viktigste.
– Bakterier spiser sukker og lager melkesyre som etser på tennene. Det er begynnelsen. Etter hvert vil andre bakterier komme og gå løs på proteinene i tannvevet.
Mot det har vi fluorid. Fluor, som det kalles på folkemunne. Fluor gjør at emaljen på tennene tåler mer syre enn den gjør uten.
Mer sjelden får man karies rundt en fylling fordi bakterier kommer seg ned i en spalte mellom tannvevet og fyllingen. Det blir aldri hull i selve fyllingsmaterialet.
Prosessen når det oppstår karies rundt en fylling er akkurat den samme som når et hull oppstår på et helt nytt sted.
– Disse fyllingskantene er ikke alltid helt glatte i overgangen.
Annonse
Det gjør at bakteriene kan samle seg fordi de er litt vanskeligere å pusse bort.
Forstyrrer bakteriene slik at de aldri blir sterke nok
Om du har en fylling mellom tennene, kan det derfor være ekstra viktig å bruke tanntråd, tannpirkere eller børster som er beregnet på bruk mellom tennene.
– Hele poenget med renhold er å forstyrre bakteriene slik at ansamlingen aldri blir så moden at den blir skadelig.
En slik bakterieansamling kjenner du best som plakk. Og den blir skadelig etter omtrent et par dager, ifølge Staxrud, som legger til at det varierer mye fra person til person.
– Noen mennesker får hull bare de hører om sukkertøy. Andre går aldri til tannlegen, de pusser dårlig og får aldri hull.
Det handler blant annet om spyttets sammensetning. Hvorfor noen får lettere hull i tennene enn andre, skrev forskning.no mer om i 2021.
– Ti prosent av pasientene har 80 prosent av kariesforekomstene, sier Staxrud.
– Problemet ligger i å holde det rent
Staxrud forteller at tannlegene er gode til å oppdage karies rundt fyllinger, men at det er et dilemma å avgjøre hvor mye som skal til for å ta grep. Om tannlegen bestemmer at man kan se an utviklingen et år, kan pasienten bli misfornøyd om det har utviklet seg til et mer omfattende angrep.
Men materialene som brukes i dagens fyllinger, er slitesterke og gode, mener Staxrud.
– Problemet ligger i å lære pasienten å holde det rent. Derfor forskes det nå mer på keramiske materialer som brukes i kroner og broer.
Annonse
Disse blir brukt når det er for lite tannvev igjen til å fylle med kompositt.
Savner ikke amalgam
I 2006 sluttet Universitetet i Oslo å undervise studentene i å lage nye amalgamfyllinger, forteller Staxrud. I 2008 var det ubønnhørlig slutt. Myndighetene bestemte seg for å forby all bruk av kvikksølv av miljøvernhensyn.
Ikke alle tannleger var overbeviste om at de nye komposittfyllingene var noe tess etter hvert som de tok gradvis over. Nå vil de færreste tilbake.
– Vi har gjort noen undersøkelser og funnet at norske tannleger tilpasset seg komposittfyllinger veldig fort, sier Staxrud.
Svært få av de yngre tannlegene savner amalgam. Bare noen få over 60 ville ønsket å fortsette med dem i enkelte sammenhenger. Staxrud syns ikke det er så rart at det fortsatt finnes noen. Kunnskapen om amalgamfyllingene sitter fortsatt i hendene for mange av de godt voksne tannlegene.
De fleste av oss har fyllinger. Og mange får fortsatt fyllinger.
Mange mener tannhelsebehandling bør bli finansiert av staten på samme måte som med annen helsehjelp. Hvorfor tennene ikke er en del av kroppen kan du lese om i denne artikkelen.
