Det er nå mer enn 40 år siden den første fødselen etter in vitro-befruktning (IVF) skjedde i 1978.

I løpet av disse årene har det kommet massevis av studier som har undersøkt den fysiske helsa og utviklingen til barn unnfanget med denne metoden.

Mindre kjent er det hvordan livskvaliteten deres har blitt som voksne.

Dette har en gruppe australske forskere nå studert. Det er den første studien som har fulgt barn opp til voksen alder med dette fokuset.

Sammenliknet med andre barn

I de fleste land er det for få IVF-barn som har nådd voksen til å gjøre forskning på gruppen. I staten Victoria i Australia var det derimot et relativt stort antall kvinner som ble befruktet med metoden tidlig på 1980-tallet.

Forskerne startet derfor en studie her i 2010.

I denne ble 193 barn født med IVF-metoden tatt med. De var da mellom 18 og 28 år. Forskerne tok også med en gruppe på 86 unge mennesker født på «vanlig» måte. Disse utgjør en kontrollgruppe.

De to gruppene ble senere fulgt opp da de var i alderen 22–35 år.

Spurt om hvordan de hadde det i livet

Forskerne var i utgangspunktet opptatt av å studere den fysiske helsen til IVF-barna, sammenliknet med den andre gruppen. Her er hovedkonklusjonen at de ikke fant noen spesielle forskjeller i fysisk helse mellom dem.

I tillegg har forskerne stilt de to gruppene en rekke spørsmål om hvordan de vurderer livskvaliteten sin.

De har for eksempel blitt spurt om forhold til sin egen kropp, både fysisk og psykisk.

De skulle også svare på spørsmål om hvordan de opplevde sine sosiale forhold – og livet generelt.

Forskerne undersøkte også faktorer som mors alder da barnet ble født, familiens økonomi, hvor mange venner barnet hadde og hvilket forhold det var mellom barn og foreldre.

Bedre livskvalitet

Studien viser at de som ble født ved hjelp av prøverørsbefruktning, har bedre livskvalitet som voksne enn andre. Først og fremst hadde de bedre sosiale forhold og livsmiljø enn de andre deltakerne.

Ved første undersøkelse oppgir flere IVF-barn at de opplever mindre psykologisk stress enn andre. Disse har igjen et bedre forhold til sine foreldre og bedre økonomi når de blir intervjuet neste gang.

Andre studier har vist at kvaliteten på forholdet til dine foreldre i ungdomsårene i sterk grad påvirker din psykiske helse og velvære som voksne. Dette skriver forskerne i denne studien.

– Et betryggende resultat

Når voksne IVF-barn sammenliknes med andre voksne i samme sosialøkonomiske situasjon, finner forskerne at førstnevnte gruppe opplever sin livskvalitet som høyere.

– Dette er et betryggende resultat, både for de som har kommet til verden ved hjelp av assistert befruktning og for de foreldrene som har brukt IVF for å få dem.

Dette sier Karin Hammarberg. Hun er forsker innenfor kvinnehelse ved Monash-universitetet i Melbourne i Australia og hovedforsker bak denne studien.

Hun sier til den svenske avisa Dagens Nyheter at forklaringen delvis kan ligge hos foreldrene.

– IVF-barn er kanskje ekstra etterlengtet. Foreldrene har måttet kjempe for å få sine barn og har kanskje en ekstra sterk drivkraft for å bli foreldre.

De har sannsynligvis en tydeligere foreldrerolle som innebærer at de har høyere forventninger til barna, samtidig som de gir både varme og støtte, tror hun.

Flere mødre i 40-årene

De som venter med å forsøke å få barn til de har fylt 30 og 35 år, opplever oftere at det er vanskelig å bli gravid enn yngre kvinner.

Mange av dem forsøker prøverørsbefruktning.

Forskning viser at andelen kvinner i førtiårene som fikk assistert befruktning ble fordoblet i perioden 2008 til 2018. Dette skrev forskning.no nylig om.

Referanse:

Karin Hammarberg m. fl: Does being conceived by assisted reproductive technology influence adult quality of life? Human Fertility, mars 2022

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Prøverørsbarn veier mindre når de blir født, men så tar de igjen forspranget

Da 17-åringer som i sin tid ble unnfanget med assistert befruktning ble screenet før militærtjeneste, la de igjen informasjon om høyde og vekt. Det har forskere benyttet seg av for å finne ut hvordan det har gått med dem.