Forskerne forstå ikke hvorfor det er så mange flere barnefødsler fra behandling med assistert befruktning i Danmark og Sverige enn i Norge. Kan det handle om kultur?
Forskerne forstå ikke hvorfor det er så mange flere barnefødsler fra behandling med assistert befruktning i Danmark og Sverige enn i Norge. Kan det handle om kultur?

Langt færre norske kvinner i førtiårene får hjelp med å få barn, sammenliknet med i nabolandene våre

Det har skjedd en fordobling i andelen kvinner over 40 år som søker assistert befruktning i alle de skandinaviske landene. Men Norge skiller seg ut.

Stadig flere kvinner og menn i Europa utsetter det å få barn.

Dette har vært en trend lenge. Derfor har det også vært en kontinuerlig økning i barnefødsler blant kvinner i førtiårene de siste ti årene.

Sammenliknet Skandinavia

Det samme gjelder i Skandinavia, viser en ny studie fra en nordisk forskergruppe. De har tatt for seg registerdata fra Norge, Sverige og Danmark.

Forskerne har studert barnefødsler med og uten assistert befruktning i aldersgruppen 40 til 49 år i perioden 2008 til 2018.

Sammenlikningen av fødsler i denne aldersgruppen mellom disse landene har aldri vært gjort før.

Interessante forskjeller

Den nordiske forskergruppa finner noen interessante forskjeller mellom oss.

I Danmark og Sverige har barnefødsler i førtiårene økt kontinuerlig. Danmark gikk fra 9,5 til 12 fødsler per tusen kvinner i perioden. Sverige har gått fra 11,7 til 14,3.

I Norge har derimot tallet på fødsler i denne aldersgruppen ligget stabilt på rundt 11 fødsler per tusen kvinner.

Flere får hjelp med å få barn

I denne tiårsperioden ble andelen kvinner i førtiårene som fikk assistert befruktning fordoblet.

Også her finner forskerne at Norge ligger betydelig lavere enn de andre landene.

I Danmark økte andelen mest, fra 0,71 til 1,71 og i Sverige fra 0,43 til 0,81 per tusen kvinner.

I Norge skjedde det også en fordobling, men her er tallene mye lavere. Her gikk det fra 0,25 til 0,53 fødsler per tusen kvinner etter assistert befruktning.

Overrasket

– Det var litt overraskende at det var så store forskjeller på andel fødsler fra behandling i de skandinaviske landene.

Det sier Finn Egil Skjeldestad. Han er professor ved UiT, Norges arktiske universitet og en av forskerne bak studien som nylig ble publisert.

Professor Finn Erik Skjeldestad ved UiT er overrasket over at det var så store forskjeller i fødsler fra behandling med assistert befruktning i Skandinavia.
Professor Finn Erik Skjeldestad ved UiT er overrasket over at det var så store forskjeller i fødsler fra behandling med assistert befruktning i Skandinavia.

– Dette kan bety at færre kvinner i Norge søker behandling. Dette kan ha med kulturelle forskjeller å gjøre. Danskene har hatt mindre debatt rundt lovgivning på dette området. De har i større grad vært opptatt av de positive sidene og er derfor kanskje mer liberale til assistert befruktning.

Forskeren tror ikke det kan forklares med at behandlingene er bedre i de andre landene.

– Det kan vi ikke konkludere sikkert med fordi vi ikke vet hvor mange som har fått behandling. Her trengs det mer forskning.

Ligner på resten av Europa

Skjeldestad mener at det var interessant å studere barnefødsler i førtiårene i Skandinavia fordi dette med å utsette å få barn har vært en trend i den vestlige verden lenge.

– Dette er en tendens som startet allerede på 1970-tallet.

De nordiske landene skiller seg lite ut sammenliknet med andre vestlige land, konkluderer forskerne med.

Utdanning og karriere

Ingela Lindh er forsker ved Gøteborgs universitet og har vært ansvarlig for den nye studien.

Hun sier i en pressemelding fra det svenske universitetet at hun tror mange kvinner ønsker å studere ferdig og etablere seg på arbeidsmarkedet før de får det første barnet. Denne utsettelsen kan gjøre det vanskeligere å bli gravid.

Forskerne ser at flere førstegangsfødende enn tidligere søker hjelp på fertilitetsklinikker.

Lindh mener at kvinner kan være for lite oppmerksomme på at fertiliteten går ned jo eldre de blir.

Dette bekreftet Anne Britt Vika Nilsen, jordmor og høyskolelektor ved Høgskolen i Bergen, i en artikkel på forskning.no i 2014.

I sin doktorgrad så hun på årsaker til at kvinner og menn venter med barn, og hvilke konsekvenser det kan få. En av tre kvinner og en av to menn i alderen 36 og 40 år hadde intensjoner om å få barn senere.

– Våre tall viser at mange overvurderer kvinnens fruktbarhet. Man gambler med kvinnens biologi. Det legger press på å være fertil i en alder hvor man ikke er det i samme grad som tidligere, sa Nilsen.

Årsaker til at de hadde utsatt å få barn, var mangel på passende partner, at de ikke følte at tiden var moden eller fordi de valgte å prioritere andre ting som karriere og bedre økonomi før barn. Særlig menn velger å vente, forteller Nilsen i artikkelen.

Referanse:

Ingela Lindh, m.fl: Reproductive changes among women in their 40s: A cross-sectional study, Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, januar 2022

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS