Rundt 3 av 100 norske barn blir unnfanget med assistert befruktning.
Disse barna veier mindre når de blir født enn de som blir unnfanget på naturlig vis. I gjennomsnitt. Det har studier fra flere land vist.
Men hvordan utvikler barna seg i årene etter?
Det gir forskerne bak en ny norsk undersøkelse svar på.
De fant nemlig frem til cirka 1700 prøverørsbarn i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen .
Siden barna i denne studien har blitt fulgt opp over tid, kunne forskerne følge utviklingen til deres fra fødsel til sju års alder.
Og så vendte forskerne blikket mot Forsvaret. Men det kommer vi tilbake til.
− Vokser veldig raskt
Først tar vi en titt på hvordan det gikk de første leveårene.
Ved fødsel veide prøverørsbarna i gjennomsnitt 113 gram mindre enn de andre barna.
Men i løpet av et par år hadde de ikke bare tatt igjen forspranget. De hadde faktisk blitt litt tyngre − og høyere − enn sine jevnaldrende.
− De vokser veldig raskt de første leveårene og tar igjen de naturligfødte barna, forteller Maria Christine Magnus ved Folkehelseinstituttet, som er en av forskerne bak den nye studien.
Og så ved 7 års alder var forskjellene borte. Prøverørsbarna var tilnærmet like store som de andre barna.
17-åringer i militærregister
Så hva skjer etter sjuårsalderen?
Det kunne ikke forskerne få svar på fra mor, far og barn-undersøkelsen. Barna som er med der, har rett og slett ikke blitt gamle nok.
Men forskerne hadde altså en annen idé: Å bruke informasjon fra Forsvaret.
For før tenåringer blir kalt inn på sesjon, må de fylle ut et nettskjema. Der noterer de sin egen vekt og høyde.
4000 tenåringer som ble unnfanget med prøverør
Denne informasjonen finnes i Forsvarets helseregister. Her har forskerne funnet frem til 17-åringer som i sin tid ble unnfanget med prøverørsbefruktning.
Blant mer enn 500 000 tenåringer var det over 4000 av dem som var prøverørsbarn.
Og da de sammenlignet de som var unnfanget med assistert befruktning med resten, ga det et oppløftende funn:
Det var ingen forskjeller i høyde og vekt mellom prøverørsbarna og de som ble født naturlig ved 17-årsalder.
Dette er gode nyheter for barna det gjelder og foreldrene deres, mener Magnus.
Samtidig presiserer hun at det ikke går an å konkludere helt enda. Om den lavere fødselsvekten vil påvirke barna når de blir eldre, gjenstår å se.
Lav fødselsvekt kan være negativt for helsa
Å veie lite når du blir født kan nemlig gi deg høyere risiko for flere ting.
De som er små når de blir født, blir for eksempel oftere overvektig når de blir eldre, viser tidligere forskning.
I tillegg har de større risiko for å få hjerte- og karsykdommer. Men det er ikke sikkert dette gjelder prøverørsbarna.
− Hvis de bare henter igjen det tapte og følger det naturlige løpet videre, så er det betryggende, sier Magnus.
Forbedre teknologien
Så hva skal denne informasjonen egentlig brukes til?
Magnus sier at det viktigste med å forske på hvordan det går med prøverørsbarna, er å ha muligheten til å forbedre teknologien.
For forskjellige metoder kan påvirke hvordan det går med barna når de blir eldre.
I den nye studien viser forskerne at det er forskjell på om embryoet har vært fryst ned eller ikke før det blir satt inn i livmoren til mor.
Barna som ble unnfanget fra embryoer som hadde vært fryst ned, veide mer da de ble født enn de som ble unnfanget fra ferske embryoer.
Hormonbehandling kan være mulig forklaring
Forskerne vet ikke hvorfor det er slik, men Magnus forteller om en av teoriene.
− Når det er et ferskt embryo som blir satt inn, har mor nylig gått gjennom hormonbehandling. Kanskje påvirker hormonene miljøet inni livmor, sier hun.
Når et fryst embryo blir satt inn i livmoren, er det derimot lenger siden kvinnen fikk hormonbehandling.
Men uansett kan ikke forskerne konkludere om de ulike metodene påvirker barnas helse når de blir eldre.
Les også om hvordan forskere har prøvd å bruke matematikk for hjelpe kvinner med å bli gravide med prøverørsbefruktning.
Par som brukte lang tid på å få barn fikk også mindre babyer
Resultater fra den nye studien tyder samtidig på at det ikke bare er prøverørsbefruktningen som påvirker vekten til babyene.
Forskerne fant nemlig frem til par som hadde brukt mer enn et år på å bli gravide på naturlig måte.
Over 5000 barn ble født av foreldre med lavere fruktbarhet i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen .
Disse barna hadde også lavere fødselsvekt, selv om den ikke var like lav som for prøverørsbarna.
Det tyder på at fruktbarheten til foreldrene også påvirker fødselsvekten til barna, uavhengig av om de har brukt prøverørsbefruktning eller ikke.
Referanse:
Maria C. Magnus med flere: Growth in children conceived by ART, Human Reproduction journal 2021, https://doi:10.1093/humrep/deab007
