– Kanskje er det lurt å vente litt med å la barnet få sin egen spillkonsoll, sier forsker.
Kanskje har dagens unge tilgang til spill som er enda mer avhengighetsskapende enn de som nå er voksne, spekulerer forskerne.(Foto: Tetiana Volkonska / Shutterstock / NTB)
Det er ikke så mange år siden spilleavhengighet ble klassifisert
som en egen diagnose av Verdens helseorganisasjon. Dette er spilling som blir
så intens og omfattende at det går utover liv og fungering.
I
en norsk omfangsstudie blant folk i alderen 16-74 år fant forskerne at 0,7
prosent av deltakerne var dataspillavhengige, mens 5 prosent var problemspillere.
I en annen norsk
studie møtte 1,7 prosent av 10-åringene kriteriene for
dataspillavhengighet. Fordelt på kjønn gjaldt det 3 prosent av guttene og 0,5
prosent av jentene.
Forskere ved Göteborgs universitet i Sverige har nå sett nærmere
på hvilken rolle alder spiller i utviklingen av spilleavhengighet.
Studien
ble nylig publisert i tidsskriftet Frontiers in Psychiatry.
69 pasienter klassifisert som spilleavhengige ble delt i to
grupper. Bare tre av deltakerne var kvinner.
Den ene gruppen var voksne i alderen 26 år eller eldre.
Disse hadde begynt å spille spill i 10-års alderen og
utviklet problemer i snitt da de var 21 år gamle.
Den andre gruppen var i alderen 15-25.
Disse hadde begynt å spille da de var 6-7 år gamle og
utviklet problemer i snitt rundt 14-års alderen.
Disse resultatene er på linje med tidligere forskning som
har antydet at tidlig dataspilldebut er en risikofaktor for å utvikle problematisk
spillavhengighet, skriver
forskerne i en pressemelding.
Flere avhengighetsskapende spill?
– Vi kan ikke slå fast at tidlig spilledebut fører
til raskere utvikling av avhengighet, men det kan ha en betydning, sier Annika
Hofstedt.
Hun er doktogradsstipendiat ved Göteborgs Universitet, og
jobber også som psykolog ved Sahlgrenska universitetssykehus på mottak for
spilleavhengighet og skjermhelse.
– At de som begynte å spille i yngre alder raskere
utviklet problemer kan også være en konsekvens av at dagens unge har tilgang
til andre spill som raskere fører til avhengighet, sier hun.
– Våre resultater understreker behovet for
forebyggende tiltak.
Anna Söderpalm Gordh, som også var med og utførte studien, påpeker
at dataspill i seg selv ikke er en dårlig ting. Men at det er behov for mer
kunnskap om hvordan problematisk spilling kan utvikles i ulike faser av livet.
Annonse
– Våre resultater reiser viktige spørsmål for samfunnet,
men også for foreldre. Kanskje er det en god idé å vente noen år før barnet får
sin første spillkonsoll, sier hun.
Dataspillavhengighet
Dataspillavhengighet, gaming disorder på engelsk, ble en offisiell
diagnose i 2019 da den ble inkludert i International Classification of Diseases
(ICD).
Diagnosen kjennetegnes av at spilleren mister kontroll over
spillingen, og prioriterer spilling på en sånn måte at det går utover andre
aktiviteter og hverdagslige gjøremål. Spilleren fortsetter å spille, selv om
det får negative konsekvenser for jobb, skole, familieliv. Tilstanden må
vedvare i 12 måneder eller mer, og ikke kunne forklares med annen mental lidelse.
Mindre evne til selvregulering
Turi Reiten Finserås forsker på sosiale medier og gaming ved
FHI og har skrevet doktorgrad om spillavhengighet.
Finserås påpeker at den svenske studien sammenligner to
grupper som har hatt ulike muligheter til tilgang på spill da de var på samme
alder. Men funnet er interessant, synes hun.
– Jo yngre man er, jo mindre evne har man til
selvregulering, og er mer avhengig av ekstern regulering fra omsorgspersoner,
sier hun.
– Ved manglende eller inkonsekvent regulering kan
dette være en risikofaktor for utvikling av spilleproblemer.
Foreldre bør følge med på og være interesserte i barnas spilling, råder FHI-forsker Turi Reiten Finserås.(Foto: Privat)
Foreldre må følge med
I egne studier har Finserås sett at foreldre som etablerer
regler for databruk, og som snakker med barna om spillingen har en positiv
effekt.
– Men det har vært en stor utvikling i
spillverden, noe som kan gjøre det utfordrende for foreldre å følge med og
regulere på en god måte, enn det er å regulere andre aktiviteter som man er mer
kjent med, sier hun.
Foreldre bør ikke nekte barna å holde på med noe som er en
helt fin aktivitet, understreker hun – men de bør følge med på og være
interesserte i barnas spilling.
– De alle fleste utvikler ikke problemer med
dataspilling, som kan være en gøy og sosial aktivitet. Men studien støtter opp
om at vi må være særlig oppmerksomme på unge som utvikler problemer med spill.
