– Dataspill er underholdning for barn, men det kan også bli kjempebutikk for selskapene bak, sier psykolog Rune Aune Mentzoni.
Han forsker på spill ved Universitetet i Bergen.
For selv om mange spill kan lastes ned gratis, popper det snart opp tilbud på nye våpen og kulere rollefigurer.
Tips til foreldre:
1. Undersøk prisene i spillet
2. Sett opp foreldrekontroll på nettbrett og mobil
3. Sett opp et spill-budsjett
4. Forklar forskjellen på spill-valuta og ekte penger til barnet
5. Hold oversikt over egne korttransaksjoner
Fører til kjøpepress
– Denne typen kjøp i spill kalles mikrotransaksjoner, sier Mentzoni.
De vokste fram med mobilspill som var gratis å laste ned. Kjøpene gjorde det mulig å finansiere spillene.
– Før i tiden gikk det en tikroning her og der, men beløpene blir stadig større og mer påtrengende. Et kjøp kan koste borti 1.000 kroner, sier Mentzoni.
Kjøpene deles i to grupper.
Den første er kosmetiske gjenstander. Det kan gjelde kostymer til rollefiguren din eller nytt utseende på våpen og biler.
Den andre er forbedringer som kraftigere våpen i skytespill eller bedre spillere i et fotballspill.
– Det å kjøpe fordeler gjør at du kan nå lenger i spillet. Det blir rett og slett mindre demokratisk, sier Mentzoni.
Poenget med spill er gjerne å komme så langt som mulig.
– Og da vokser kjøpepresset fram. Skal du henge med, må du fort punge ut, sier Mentzoni.
Rune Aune Mentzoni er psykolog og spillforsker.(Foto: Universitetet i Bergen)
Gaming eller gambling?
Enkelte spill tilbyr kjøp av lodd.
– For eksempel i fotballspill. Der kan du kjøpe pakker med ukjente spillerkort, sier Mentzoni.
Loddene kalles lootboxes – og det er umulig å vite hva du får for pengene.
Annonse
– Det er en variant av gambling og burde reguleres som pengespill. Spillene har også lave aldersgrenser. De går ned til 3 eller 4 år, sier Mentzoni.
Barn har i utgangspunktet ikke smarttelefoner og kort tilgjengelig.
– Men det er ikke helt ukjent at barn spiller og bestiller med foreldrenes kontoer, sier Mentzoni.
Han kommer med flere råd for å unngå overraskende kjøpesummer.
Mange av spillene har gamblingmekanismer som lootboxes, overraskelsespakker eller lykkehjul.(Illustrasjon: solarseven/Shutterstock)
Sett deg inn i dette
– Foreldre bør sette seg inn i hvordan betalinger fungerer i spill og gjøre seg klare tanker om hvor mye penger det er greit at barnet bruker i måneden.
Spillene frister jevnlig med forbedringer og kulere utseende.
– Da er det fint å ha et maksbeløp å holde seg til. Her er det mulig å legge inn begrensninger på betalingene og foreldrekontroll, sier han.
Når vi betaler for noe, bruker forskerne begrepet «smerte».
– Smerten ved å betale, er størst når du har en fysisk pengeseddel som du gir fra deg. Du ser at pengene forsvinner. Smerten blir mindre når du betaler med bankkort. Pengene er usynlige.
I spillenes verden blir smerten enda mindre.
Annonse
– Den fiktive valutaen virker mindre smertefull og det blir vanskeligere å holde oversikt over hvor mye en bruker, sier han.
Mentzoni sier at noen har lett for å stå imot kjøp, mens andre hopper på.
– Det avhenger av impulskontrollen vår. Barn har typisk lav impulskontroll og da må vi voksne være der. Barn står foran selskaper som er profesjonelle på å trigge kjøpelyst, sier han.
Mentzoni er kritisk til navnet mikrotransaksjoner.
– Det kan virke som om det er snakk om små og ubetydelige beløp, men det er ikke tilfelle i dag. Prisene er høye, og du kan kjøpe ubegrensede mengder.
