På engelsk har det selvsagt allerede fått et kallenavn. Å
sette det trassige barnet foran en skjerm så følelsesutbruddet går over, kalles
å bruke en digital smokk.
For halvannet år siden fant en
amerikansk studie at det å gi 3-5-åringer en skjerm eller en ipad under et
emosjonelt utbrudd, kunne føre til dårligere evne til å regulere følelser,
særlig hos gutter.
Nå har en
ny studie av canadiske barn og foreldre funnet omtrent det samme.
Jo mer foreldrene brukte skjerm for å roe ned sinne og
frustrasjon blant barna, jo dårligere ble barna til å håndtere følelsene på
egen hånd.
De mer enn 300 barna i den nye studien var mellom 2 og 5 år
gamle. Den ble utført under covid-19-pandemien.
Foreldrene som deltok, svarte på spørsmål på to tidspunkter,
med ett års mellomrom.
De ble blant annet bedt om å ta stilling til påstander som
«jeg lar barnet mitt bruke media for å roe seg ned når det er opprørt».
Andre spørsmål handlet om barnas adferd. Her tok foreldrene
stilling til påstander om barnas sinne, impulsivitet og selvregulering.
Selvregulering handler om å klare å tenke over og velge en
måte å reagere på, heller enn å bare reagere automatisk. Det er noe barn lærer
mye om under sine første leveår, særlig gjennom relasjonen til foreldrene.
Lærer seg ikke å regulere følelser
Barna til foreldre som brukte skjerm mye for å regulere
følelser, og som hadde mye skjermtid, hadde mer følelser av sinne og
frustrasjon ett år senere.
Mye bruk av digitale verktøy hang også sammen med lavere
evne til selvregulering ett år senere.
– Denne studien viser at hvis foreldre jevnlig
tilbyr en digital dings til barna for å roe dem ned eller for å stoppe et
emosjonelt utbrudd, så lærer ikke barna hvordan de skal regulere følelsene sine
selv, sier Veronika Konok, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.
Ifølge Konok kan dette føre til mer alvorlige problemer med
regulering av følelser senere i livet, særlig med tanke på sinnemestring.
Forskerne var imidlertid overrasket over å ikke finne en
sammenheng mellom mye bruk av «digital smokk» og økt impulsivitet.
Mer temperament, mer skjerm
Studien finner også at foreldrene som svarte at barna deres
var mye sinte og frustrerte i første runde av spørsmål, brukte digitale verktøy
enda mer ett år senere.
Annonse
Sagt på en annen måte – foreldre som sliter med barn som har
et heftig temperament, ser ut til å ty til skjermen for hjelp mer enn andre
foreldre.
– Det er ikke overraskende at foreldre bruker
digitale verktøy for å regulere følelser hvis barnet deres har problemer med
dette, men resultatene våre understreker at denne strategien kan føre til at
problemet øker, sier Konok.
Annika Melinder, professor i psykologi ved Universitetet i
Oslo, er ikke overrasket over funnene.
De er helt i tråd med det man kunne forventet med
utgangspunkt i utviklingspsykologisk teori, ifølge professoren.
Utviklingspsykologi beskriver hvordan vi endrer oss med
alderen, hvordan vi tenker og oppfører oss. Det handler dels om biologi, men
også om det sosiale miljøet vi vokser opp i.
– Barns utvikling henger sammen med evnen til å i voksende grad kunne regulere seg selv, noe som går via omsorgspersonenes tålmodige hjelp, sier Melinder.
– Når barn blir satt foran en skjerm, får de
kanskje litt hjelp med det sensoriske. De får en pause fra alle inntrykk. Men
det bearbeider jo ingenting. Det er først når vi setter ord på ting og
forklarer at det blir et verktøy for barna, sier Melinder.
For at barn skal utvikle indre regulering eller kontrollmekanismer, trenger de hjelp med å akseptere og forstå hvilke følelser som ruser gjennom dem.
– En skjerm kan muligens fungere beroligende her og nå, men den kan aldri erstatte dette.
Bør ikke bruke skjermen sånn
Norge var relativt sent ute med anbefalinger om skjermtid
for barn, ifølge Melinder. Hun stiller seg helhjertet bak Folkehelseinstituttet sine råd fra 2022
om at barn under to år ikke bør bruke skjerm. I alderen 2-5 år er anbefalingen
maks en time skjerm per dag og helst så lite som mulig.
Annonse
Melinder forstår at foreldre kan føle seg maktesløse og i
villrede når de skal roe ned et sint eller fortvilt barn, særlig hvis barnet
har et sterkt temperament.
– Et sterkt temperament kan være en styrke i mange
sammenhenger, men det kan også gi ekstra store utfordringer til omsorgspersoner
og andre i deres omgivelse, sier Melinder.
Men løsningen ligger ikke i skjermen. For noen kan den
dessuten gjøre vondt verre, slik den nye studien også peker på.
– For noen barn kan en slik tilnærming over tid
gjøre det enda vanskeligere å stå ut med sterke følelser – for eksempel de
barna som har et hissig og irritabelt temperament. Det er de som trenger ekstra
hjelp til å forstå hvordan de skal håndtere sine sterke følelser, sier
Melinder.
Kan skape avhengighet
Å bruke skjermen kan bli en negativ spiral.
Barna som sliter med trass utover det normale, opplever
kanskje at det å se på TV og ipad er det eneste som kan gjøre dem rolige. Når
de i tillegg ikke har fått hjelp til å bygge opp indre måter å regulerere følelsene sine på, kan det bli heftig stemning hvis foreldrene brått prøver å
fjerne skjermen.
– Du tar jo da fra dem den eneste måten de kjenner som kan roe dem. For dem har det blitt det eneste de kan gjøre når de er på et slikt
nivå. Da har man skapt avhengighet til en strategi som ikke fremmer vekst og
utvikling, sier Melinder.
Håper på oppfølger
Melinder håper forskerne har tenkt å følge barnegruppen over
lengre tid. Alderen 2-5 år er en alder der trass og heftige følelsesutbrudd er
vanlig for barn flest.
For å finne ut om bruk av skjerm for å dempe følelser fører
til skeivutvikling, må man se på eldre barn, ifølge psykologiprofessoren.
– Det er helt vanlig for en 3-åring å kaste seg på
gulvet og skrike noen ganger, men hvis en 6-åring gjør det samme, så er det ikke
lenger ok.
Annonse
Når forskerne nå har målt dette under alderen som er på topp
når det gjelder trass, så har de et godt sammenligningsgrunnlag for senere studier.
– Det ville vært veldig verdifullt, når de har så
god kontroll på målene, sier Melinder.
PSYKOLOGENS RÅD:
Det barna trenger, er en voksen som loser dem gjennom
følelsene, ifølge Melinder. Det er dette som gjelder: aksept og validering av
følelsene, roe ned situasjonen, forklare hva som skjer.
VALIDERE: Følelsene må valideres – de må aksepteres,
ikke avvises. Og foreldrene må hjelpe barna med å sette ord på det som skjer.
– Man kan for eksempel si «nå er du sint, jeg
skjønner at du har det vondt inne i deg». Det er å validere tilstanden på det
nivået barnet er på og akseptere det. Å si «hold opp, sett deg foran TV-en», det
er å invalidere følelsene – det gjør det verre over tid, sier psykologen.
Poenget er at det handler om å forstå hvor barnet er og
komme over knekken. Er barnet trøtt og slitent og mangler kapasitet til å
regulere seg selv, så nytter det ikke å få beskjed om å skjerpe seg – det er
ikke det det trenger da.
ROE NED: Kanskje trenger barnet først å roes ned ved
hjelp av en sang eller fysisk aktivitet.
Et barn som nekter å spise middag, er kanskje for slitent og
sultent til å klare å spise. Dette kommer ut som sinne, og som forelder kan man
lett bli bestemt og streng.
Noen ganger kan man avlede dette, ved å gå fra bordet og
bløte hendene eller pannen med kaldt vann, endre forventningene ved å synge en
sang (helst om noe som fengsler barnets oppmerksomhet) eller ved å fortelle en
historie. Samtidig som man får barnet til å drikke litt og spise litt, slik at
den verste ubalansen roer seg. Noen ganger løser situasjonen seg med relativt
enkle midler.
Det kan være lurt å tenke ut noen slike måter på forhånd,
for når situasjonen er der, er det ikke alltid like lett å tenke kreativt.
SØKE HJELP: – Jeg skjønner at foreldre kan bli
desperate hvis slike situasjoner gjentar seg og ikke blir bedre, sier Melinder.
– Foreldre opplever kanskje at mønsteret aldri vil
ta slutt og kjenner seg desperate. Noen ganger må foreldre, både de som ofte
føler at de mestrer mange ting i livet og de som ikke har det slik, søke
veiledning og få hjelp til hva de kan gjøre.