Bestemødre som fortsatt har foreldre i live, er også de mest aktive overfor barnebarna, viser ny forskning. (Foto: Mikkel Østergaard, Scanpix Denmark, NTB scanpix)
Bestemødre som fortsatt har foreldre i live, er også de mest aktive overfor barnebarna, viser ny forskning. (Foto: Mikkel Østergaard, Scanpix Denmark, NTB scanpix)

Bestemor hjelper mest

De som kommer dårligst ut, er skilte bestefedre.

Published

Det fremgår av en ny forskningsstudie. 

Lengre liv gjør at familiebånd på tvers av generasjoner varer lenger enn noen gang før. Dette innebærer at det i dag ikke er uvanlig å ha foreldre som fortsatt lever når barnebarn kommer til verden.

– Hvordan det er å føle ansvar for både foreldre og barnebarn, er et aktuelt spørsmål, sier sosiolog og forsker Katharina Herlofson ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun mener det ikke bare er aktuelt fordi det blir stadig flere eldre. Men også på grunn av den økte oppmerksomheten som er mot fremtidens eldreomsorg der familiemedlemmer forventes å måtte bidra mer.

Bestemødrene hjelper mest

Herlofson har derfor forsket på besteforeldre som fortsatt har foreldre, og hun har belyst både pass av barnebarn og hjelp til eldre foreldre.

– Norske besteforeldre er ikke fulltids dagmammaer, slik du gjerne kan finne i Sør-Europa. De har mer en heimevernsfunksjon, og de stiller opp ved behov, sier Katharina Herlofson, sosiolog og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: HiOA)
– Norske besteforeldre er ikke fulltids dagmammaer, slik du gjerne kan finne i Sør-Europa. De har mer en heimevernsfunksjon, og de stiller opp ved behov, sier Katharina Herlofson, sosiolog og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: HiOA)

I Norge er det ikke forsket på dette tidligere.

Sosiologen har sett på et utvalg av 2700 besteforeldre med barnebarn under 12 år. Av disse hadde 28 prosent fortsatt foreldre i live. Gjennomsnittsalderen for besteforeldrene var 62 år for kvinner og 64 år for menn. Litt over halvparten var i jobb. 16 prosent av bestemødrene og åtte prosent av bestefedrene var skilt.

Undersøkelsen viser at det ikke er antall generasjoner i familien som betyr noe, men om foreldre og barnebarn faktisk hjelpes.

– Faktisk var det slik at blant dem som hjalp sine egne foreldre jevnlig, så var det flere som passet barnebarn. Vel å merke gjaldt dette bestemødrene, sier forskeren.

Norske bestemødre best i verden

– Samtidig skal det sies at det å passe barnebarn er veldig vanlig i Norge, tilføyer Herlofson.

Norske besteforeldre er faktisk blant de beste i verden på å pleie nær kontakt med barnebarna. Tidligere studier Herlofson har gjennomført sammen med sosiologiprofessor Gunhild Hagestad, viser at over en tredjedel stiller opp ukentlig eller oftere.

Mer enn seks av ti passer barnebarn minst en gang i måneden.

– Norske besteforeldre er ikke fulltids dagmammaer, slik du gjerne kan finne i Sør-Europa. De har mer en heimevernsfunksjon, og de stiller opp ved behov, sier hun.

Yrkesaktive besteforeldre stiller også opp mer enn de som ikke er yrkesaktive. Men det er et skille ved fulltid og deltid. Deltidsarbeidende er noe mer tilbøyelige til å passe barnebarn enn det fulltidsarbeidende er.

– Et interessant spørsmål når det gjelder de som hjelper både eldre og yngre generasjoner, er om det skaper glede å hjelpe. Eller om de rett og slett sliter seg ut. Er det slik at det gir ekstra energi å passe barnebarn, slik at du får mer overskudd til å hjelpe dine eldre foreldre? Akkurat dette vet vi foreløpig ikke noe om, sier Herlofson.

Skilsmisse – en risiko

Skilsmisse i besteforeldregenerasjonen kan utgjøre en risiko for generasjonsbåndene. Kvaliteten på forholdet mellom foreldre og barn vurderes som dårligere i familier der foreldrene er skilt.

– Skilsmisse ser ut til å spille en stor rolle for bestefedre når det gjelder pass av barnebarn. Bestefedre har en tendens til å passe barnebarn når bestemor også gjør det, påpeker Herlofson.

– Når bestefar ikke er sammen med bestemor, enten fordi han er skilt eller bestemor er død, så er han ikke like aktiv med barnebarna.

For bestemødrene derimot spiller ikke sivilstatus eller bestefars innsats noen særlig rolle.

Referanse:

Katharina Herlofson (2015). Lengre liv, nye hjelpemønstre i familien? Sosiologi i dag, årgang 45, nr. 3/2015