Sosiale medier utfordrer barnevernet

Facebook og Instagram kan true barns behov for beskyttelse og privatliv. Barnevernet må samarbeide om trygg bruk, mener forskere.

Published
 (Foto: colourbox.no)
(Foto: colourbox.no)

Om studien:

  • Studien baserer seg på kvalitative intervju med enkeltinformanter, samt fokusgruppe-intervju.
  • Prosjektet er utført på oppdrag fra Redd Barna og Landsforeningen for barnevernsbarn, med økonomisk støtte fra ExtraStiftelsen

- Studien vår viser at kontakten via sosiale medier kan skape utfordringer for barna, men samtidig ser vi også at de nye mediene åpner for muligheter som tidligere ikke var tilstede, forteller Hilde Aamodt, stipendiat ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Sammen med Svein Mossige har hun gjennomført en studie hvor de har undersøkt hvilken betydning kontakt gjennom sosiale medier har for barn under barnevernets omsorg og deres foreldre.

De har sett på både utfordringer og muligheter, og de har også sett på hvordan barn, foreldre, fosterforeldre, miljøpersonell og saksbehandlere håndterer kontakten via sosiale medier.

Umulig å kontrollere

Ifølge Aamodt er det i praksis umulig å regulere eller kontrollere kontakten barn og foreldre har gjennom sosiale medier. Verken for barneverntjenesten, fosterforeldre eller miljøpersonalet. Heller ikke om det foreligger et vedtak fra fylkesnemnda vil det i praksis være mulig å regulere kontakten på tvers av hva barn og foreldre ønsker.

Stipendiat Hilde Aamodt, ved NOVA. (Foto: Studio Vest)
Stipendiat Hilde Aamodt, ved NOVA. (Foto: Studio Vest)

- Dersom barn og foreldre ønsker å ha kontakt med hverandre, vil de alltid kunne finne muligheter gjennom sosiale medier til å oppnå dette, sier hun.

I dag reguleres samvær mellom barn og foreldre når det fattes vedtak om omsorgsovertagelse.

Når sosiale medier skaper muligheter for kontakt utover de rammene et slikt vedtak gir, endres noe av grunnlaget for et avtalefestet samvær mellom barn og foreldre.

Press, men også skape ro

Studien påpeker at gjennom de sosiale mediene har foreldre anledning til å utøve et kontinuerlig press overfor barnet. Dette kan skape så mye uro for barnet at barnet ikke klarer å knytte tilhørighet til en ny omsorgsbase, og dermed hindre barnets muligheter til utvikling og tilknytning til nye omsorgspersoner.

For andre barn kan den utvidede kontakten gjennom sosiale medier gjøre tilpasningen til et nytt hjem enklere.

På forhånd ville man kanskje ikke tenkt at denne kontakten var bra for barnet. I ettertid har forskerne sett hvordan den utvidede kontakten har vært  med på å skape ro og hjelpe barnet til å mestre en ellers vanskelig tilværelse.

Barna ønsker seg hjelp

Barna ønsker seg hjelp og støtte til å håndtere kontakten fra foreldrene når de opplever den som et press det er vanskelig å stå i.

Forsker Svein Mossige, ved NOVA. (Foto: Halvard Dyb, NOVA/HiOA)
Forsker Svein Mossige, ved NOVA. (Foto: Halvard Dyb, NOVA/HiOA)

Til tross for at kontakten kan oppleves vanskelig og at den kan være forstyrrende, foretrekker de å ha mulighet til kontakten gjennom sosiale medier.

Når kontakten gjennom sosiale medier ikke lar seg regulere, blir samarbeidet med foreldrene avgjørende. Dette for å legge til rette for en best mulig kontakt som også beskytter og skjermer barnet der det er nødvendig.

Problemstillingen rundt sosiale medier legger for øvrig grunnlaget for et bedre samarbeid generelt. Når det foreligger et samarbeid, eller et tillitsforhold, blir det også lettere å samarbeide med foreldrene om andre forhold.

- Barneverntjenesten må jobbe mer med å få til et godt samarbeid med foreldre og fosterforeldrene. Det er barnevernet som i særlig grad kan legge til rette for dette, understreker Mossige.

Referanse:

Aamodt, H. & Mossige, S: Kontakt på sosiale medier mellom foreldre og barn under offentlig omsorg. “Det er jo morsomt for mamma å følge med på oss. Da ser hun at vi driver med idrett”. NOVA-Rapport 4/14