Små barn - store spørsmål

Små barn grubler på de store og alvorlige ting i livet - akkurat som voksne. Sinne, frykt, begjær og savn er emner barna løfter fram når de får fortelle.

Published
Små barn grubler på de store og alvorlige ting i livet akkurat som voksne, viser en doktorgradsavhandling. (Foto: Hildegun Sæverud)
Små barn grubler på de store og alvorlige ting i livet akkurat som voksne, viser en doktorgradsavhandling. (Foto: Hildegun Sæverud)

Førsteamanuensis Elin Eriksen Ødegaard ved Høgskolen i Bergen har lenge vært opptatt av hvordan fortellinger beskriver og former virkeligheten.

I sin doktorgradsavhandling valgte hun å observere innholdet i barnehagen gjennom å studere fortellinger og beskrive dagliglivet i en barnehage.

Det var særlig barns initiativ til samtale, og hvordan de voksne svarer, hun ville se nærmere på.

- Jeg ville fylle et kunnskapshull om innholdet i hverdagen til små barn i barnehager. Hva var verd å snakke om for små barn og voksne i barnehagen? Hvilket innhold utspilte seg i de samtalene som ble til under måltidet? Og hva brukte barn og voksne slike samtaler til?

At Ødegaard forsøker å beskrive barns meningsskaping på denne måten er ingen selvfølge i internasjonal sammenheng.

Hun har fått stor internasjonal oppmerksomhet for avhandlingen sin, og det er særlig resultatene om barnas initiativer som vekker oppsikt.

Barn tar opp alvorlige tema

For å finne ut av hva barna er opptatt av, ble løsningen for Ødegaard å filme barns lek og måltider. Ødegaard har tilbrakt 216 timer blant ni barn i alderen 1-3 år, samt tre voksne kvinner i en barnehage.

Resultatet ble 45 timer med videobånd, hvor 102 samtalefortellinger ble identifisert i 15 måltider. Av disse var 39 initiert av barna.

- Vi har en tendens til å romantisere barndommen, men resultatene mine viser at barna brukte måltidssamtalene til å dele historier om da de var redd, savnet noen, var sint, eller hadde veldig lyst på noe, sier Ødegaard.

Små barn er avhengige av voksnes støtte for å kunne skape fortellinger. Ødegaard bruker begrepet samtalefortellinger for å illustrere at fortellingene er skapt i dialog med de voksne.

- Da jeg begynte forskningen min var det et uavklart poeng om så små barn i det hele tatt deltok i denne typen av samtaler i barnehagen, forteller Ødegaard.

Norsk barnehage roses av OECD

Bruk av digitale verktøy endrer styrkeforholdet mellom barn og voksne i barnehagen - i tillegg til å hjelpe barn med å bli inkludert i leken, ifølge pågående forskningsprosjekt.
Bruk av digitale verktøy endrer styrkeforholdet mellom barn og voksne i barnehagen - i tillegg til å hjelpe barn med å bli inkludert i leken, ifølge pågående forskningsprosjekt.

I Norge og Sverige er barnehagen nå plassert under Kunnskapsdepartementet - dermed som det første steget i utdanningsløpet.

Mange andre land bruker en annen barnehagemodell, der det gjerne er helsepersonell eller barnepleiere som arbeider med de minste.

- Hos oss er det er lærere, eller førskolelærere som arbeider med de yngste barna, og dette berømmes vi for av OECD, som i flere rapporter sier: ”look to Norway”.

Hvis målet med barnehagen er utjevning av sosial ulikhet, kan det ha stor betydning at det er utdannete pedagoger som arbeider med barna, mener Ødegaard.

Samtalefortellinger gir gode språkmiljøer

Samtalefortelling er en form for samtale som ikke alle barn har tilgang på i sitt hjemmemiljø. Forskningen på området gir godt belegg for å hevde at slike samtaler trener barna i abstrakt tenking.

- Ved at man snakker om noe som ikke er til stede, øver man hjernen i evnen til å lage forestillinger, som igjen er redskaper for å lære å lese, regne og tegne.

- Barnehager som aktivt bruker denne samtalesjangeren, vil derfor skape stimulerende språkmiljøer for barn, forteller Ødegaard

Skandinavisk forskning i opposisjon

I andre land studeres små barn gjerne av psykologer, eller forskningen er medisinsk motivert. Der har fokuset vært et helt annet, for eksempel om barnet har godt av å gå i barnehage. Blant annet er det gjort undersøkelser om stressnivået hos barn i barnehagen.

Skandinavisk forskning innefor dette feltet er altså i opposisjon til dominerende tradisjoner i europeisk og amerikansk forskning, som Ødegaard betegner som politisk motivert og gjennomsyret av ideologi.

- Det er mange som har synspunkter på hva som er best for små barn, og mange som helst vil ha forskingsresultater i tråd med sine oppfatninger. Det er lett å se barna ovenfra, men i vår forskning ønsker vi å se barna som aktører og i den grad det går an, også som medforskere, forteller Ødegaard.

Barn som medforskere

Elin Eriksen Ødegaard har tilbrakt 216 timer med ni barn i alderen 1-3 år for å finne ut hva som er verd å snakke om for små barn og voksne i barnehagen. (Foto: Jørn Lavoll)
Elin Eriksen Ødegaard har tilbrakt 216 timer med ni barn i alderen 1-3 år for å finne ut hva som er verd å snakke om for små barn og voksne i barnehagen. (Foto: Jørn Lavoll)

Ødegaard presiserer at dette også er en kritikk som kan rettes mot den skandinaviske barnehageforskingen.

Forskere her kan kritiseres for et for stort innenfraperspektiv på barnehager. Hun tror at måten ulike land organiserer småbarnas liv kan være med på å forme forskningen

- Det interessante med den skandinaviske forskningen er at den forsøker å nærme seg barnas perspektiv, og har utviklet forskingsmetoder tilpasset barn i institusjon, sier Ødegaard

Forskningen til Ødegaard og hennes forskerkolleger vil være viktig nå som begrepet om barns medvirkning utledet fra FNs barnekonvensjon er innført i barnehagen.

Det er et interessant etisk perspektiv i å tenke medforskning istedenfor å forske ”på” barn, synes Ødegaard, som nå skal i gang med et forskningsprosjekt om barnehagen som danningsarena.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer