Venner er viktige for toåringer

Også for helt små barn er vennskap viktig. De minstes vennskapsrelasjoner har mange likhetspunkter med voksnes.

Published
- Barnehagen krever voksne med kunnskap om små barns relasjoner, sier førsteamanuensis Anne Greve ved Høgskolen i Oslo, som nå fortsetter å forske på ettåringenes relasjoner i barnehagen. (Foto: HiO)
- Barnehagen krever voksne med kunnskap om små barns relasjoner, sier førsteamanuensis Anne Greve ved Høgskolen i Oslo, som nå fortsetter å forske på ettåringenes relasjoner i barnehagen. (Foto: HiO)

Dette kommer fram i doktoravhandlingen til førsteamanuensis Anne Greve ved Høgskolen i Oslo.

I hennes nylig avlagte doktoravhandling “Vennskap mellom små barn i barnehagen” viser hun at toåringer har i likhet med større barn og voksne evnen til å gå inn ulike typer vennskapsrelasjoner.

Noen kan utvikle seg til sterke bånd, andre kan renne ut i sanden. Innholdet i relasjonen kan også manifestere seg på forskjellige måter.

Et felles vi

Greves forskning viser at vennskap mellom små barn stort sett kommer til uttrykk på samme måte som hos eldre barn.

Intimitet, latter og gleden over å være sammen - “et felles vi” er viktige kjennetegn. Men Greve ble overrasket over mangfoldigheten i relasjonene.

- De kan føle seg sviktet og urettferdig behandlet, utestengt og avvist. Et lite barn som gråter fordi det er blitt sviktet av en venn, vil ikke uten videre bli forstått av de voksne.

Ikke alle har like lett for å få venner. Greve mener at barnehager kan gjøre mye mer for å hjelpe barn å finne hverandre.

- Det handler ikke om å tvinge barn til noe som helst, men heller å ha øynene åpne for muligheter som oppstår. Kanskje må man bryte noen barnehageregler og tåle mer for noen vennskaps skyld.

Savn

- Du får sikkert en ny venn, sier vi til barnet som må bytte barnehage eller ser bestevennen forsvinne ut barnehagedøra for siste gang. Vi vil trøste, men burde også anerkjenne barnets savn.

- Små barn husker gamle venner selv etter at de har byttet barnehage, viser Greves forskning.

- Ingen kan erstatte den gamle vennen. Du kan få nye venner, men det blir et annet vennskap, sier Greve.

- Derfor skal man heller ikke skille venner i barnehagen. Når venner må skille lag, er det viktig at voksne hjelper barnet ved å snakke om vennen som er borte, se på bilder sammen eller dra på besøk hvis det er praktisk mulig.

Mer fokus på de minste

Hittil har det vært forsket lite på relasjoner mellom barn under tre år. Greve mener den viktigste årsaken til det er historisk.

- De gamle holdningene sitter dypt i oss. De yngste barnas liv har tilhørt familiens og særlig kvinners sfære, men nå skjer det mye på denne fronten.

- Engasjementet for små barn er større enn noen gang før. På landsbasis har rundt 54 prosent av barn under tre år et barnehagetilbud.

- Du kan se hvordan interessen spinner videre i for eksempel nye kulturtilbud for barn under tre år, noe som ville vært utenkelig for bare få år siden, sier Greve.

Ny refleksjon

Greve er førskolelærer og har 17 års erfaring fra arbeid i barnehager. Doktorgradsarbeidet har gitt ny refleksjon rundt yrket og praksis.

- Førskolelærere har blitt opplært til at rollelek er en særlig betydningsfull form for lek. En lek som står i kontrast til for eksempel hvordan små barn gjerne løper etter hverandre i uendelighet uten tilsynelatende mål og mening.

- Men jeg mener det er helt galt å rangere lek, og overfører vi tankegangen på voksne ser vi hvor grelt det blir. Skravling med en venn kan gi meg like mye på relasjonsplan som en faglig samtale med en kollega.

Greve er opptatt av hvordan barnehagene kan tilrettelegge for at de yngste skal kunne finne venner.

- Jeg er blitt mer skeptisk til søskengrupper. Gruppesammensetningen må gi valgmuligheter i forhold til hvem du kan være sammen med, og det gjør søskengrupper i for liten grad.

- Barnehagen krever voksne med kompetanse om små barns relasjoner, som har tid til å være nærværende og kan legge til rette for at barna kan utvikle vennskapsforhold.

- Jeg ser også hvor krevende og inspirerende det er å jobbe med små barn, men det visste jeg jo i og for seg fra før, sier Anne Greve.

Observasjon via video

Datainnsamlingen som ligger til grunn for arbeidet, er ti måneder med videoobservasjon i en barnehageavdeling.

- Videoopptakene har fungert som visuelle huskelapper i tillegg til å være utgangspunkt for arbeidet, forteller Greve.

- Dette er selvfølgelig en stor fordel. Samtidig kan man også problematisere metodevalget. Å bruke kamera kan blant annet bety at man velger bort noe mens man filmer.

- For å møte dette valgte jeg å følge tre barn som jeg hadde hovedfokus på, det vil si at jeg fulgte ett av disse barna med kameraet gjennom hele observasjonsperioden som kunne vare opp mot en time.

- Slik jeg ser det, vil et kamera fange opp mye mer enn andre observasjonsmetoder som jo heller ikke vil få med seg alt. Dette er problem for all forskning som anvender observasjon.

Anne Greve har fått postdoktormidler for å forske på ettåringenes relasjoner i barnehagen. Forskningsprosjektet inngår i Norges forskningsråds satsing Institusjonsforankrede strategiske prosjekter i pedagogikk (PEDISP), med professor Jan-Erik Johansson som veileder.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer