Tony Burner ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har forsket på hvordan elevene blir vurdert i engelsk skriftlig og mener det er for lite dialog om både hvorfor og hvordan karakterene blir satt. (Foto: Microstock, NTB scanpix)
Elever vil ha mer skrivetrening i engelsk
Ungdomsskoleelever ønsker mer veiledning når de skriver engelsk, men lærerne nøler, viser ny studie.
Formativ vurdering skjer vanligvis underveis i undervisningen.
I Norge blir også begrepet «Vurdering for læring» hyppig brukt.
Den inneholder normalt veiledning om hva eleven bør gjøre for å utvikle seg videre.
Dette i motsetning til summativ vurdering (sluttvurdering), som er ment å være en oppsummerende/avsluttende vurdering.
Elevene sier de vil ha mer skrivetrening, flere positive tilbakemeldinger og muligheter til å jobbe videre med tekster de har skrevet. De sier også at de helst vil ha muntlige tilbakemeldinger på skriftlig tekst.
– Det kan henge sammen med at de da ville fått muligheten til å spørre læreren om eventuelle uklarheter i tilbakemeldingene, sier skoleforsker Tony Burner ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Korrekturleser fremfor veileder
Tony Burner mener språklærerne fungerer mer som korrekturleser enn veileder for tekstene som elevene skriver. Han er forsker ved Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap på Høgskolen i Buskerud og Vestfold. (Foto: Jan-Henrik Kulberg)
Det viser seg imidlertid at lærerne nøler med å la elevene vurdere og revidere sine egne tekster, etter at de har fått tilbakemelding.
– En av grunnene er at lærerne undervurderer elevene, særlig elever på 8.trinn. Det er nærmest en oppfatning om at elevenes motivasjon og innsats endrer seg totalt fra 8. til 9. trinn. To andre grunner er mangel på tid og en for vid læreplan, sier Burner.
Både hans egen studie og annen forskning i andre- og fremmedspråkfag viser at rettingspraksisen er utbredt blant språklærere, i motsetning til en mer veiledende tilnærming.
– Enkelt sagt fungerer læreren mer som korrekturleser enn som veileder til teksten elevene jobber med. Dette går ut over elevenes læring og virker demotiverende på dem, sier Burner.
Han har analysert hvordan 100 elever og fire lærere oppfatter og praktiserer vurdering av skriftlig engelsk i ungdomsskolen – underveis i undervisningen. Dette kalles formativ vurdering, og er det motsatte av sluttvurderingen. Funnene er relevante også for andre fag, særlig språkfag.
Vurdering i timene
– Vurdering av elevenes læringsprosesser og det de produserer, er en av lærerens viktigste oppgaver. Denne delen av jobben har flere funksjoner, og en av dem er å fremme læring. Men lærere og elever befinner seg stort sett på ulike planeter når det gjelder formativ vurdering, sier Burner som nylig leverte sin doktorgradsavhandling om formativ skrivevurdering i engelskfaget.
Han mener dialogen som elevene etterlyser, er gull verdt.
– Jeg har observert hvordan slike dialoger med lærerne faktisk får elevene til å oppleve et ekte engasjement til å jobbe videre, sier Burner.
Heller positive tilbakemeldinger
– Som språklærere må vi øve oss på å gi positive tilbakemeldinger om hvordan elevens tekst kan forbedres. Vi må fokusere på to til tre hovedpunkter istedenfor å la budskapet drukne i overveldende eller uoverkommelige kommentarer, mener skoleforskeren.
Problemet er at engelskfaget kun har et par timer til rådighet i ungdomsskolen, sier Burner. Det er helt klart begrenset hva lærere kan få til på så kort tid, mener han.
Tid til å gå i dybden
Burner håper og tror at Ludvigsen-utvalgets anbefalinger for fremtidens skole kan være positivt for alle som jobber med vurdering i skolen, siden det foreslås å kutte ned på antall kompetansemål i fagene.
– Da vil det være mulig å bruke mer tid til å gå i dybden, også når det gjelder vurderingspraksiser. Det må rett og slett settes av tid til formativ vurdering, slik at elever får mulighet til å jobbe med de tilbakemeldingene som de får og forbedre tekstene sine, understreker Burner.
Annonse
Han etterlyser mer kommunikasjon mellom lærer og elever, og mellom elever, om hvorfor vi vurderer og om hvordan den fungerer.
– Lærere kan ha mye kunnskap om formativ vurdering gjennom utdanning, kurs, seminarer og lignende, slik min studie viser. Men den kunnskapen må settes ord på og pakkes ut sammen med elevene. Vi skal ikke undervurdere den kunnskapen og inspirasjonen vi kan få av å lese og høre om vurderingsteori, men hva skjer så i praksis? spør Burner.
Hent inn ekstern hjelp
For å endre praksisen i klasserommet, slik at vurdering blir brukt til å fremme læring, mener Burner at skoler må delta i langsiktige forsknings- og utviklingsprosjekter.
– Det bør skje med eksterne personer, som lærerne og skolelederne kan bryne utfordringene og refleksjonene sine på. Først da får de en mulighet og en dytt i ryggen til å prøve ut det de har lest og hørt om fra forskningen, dele erfaringer, diskutere, reflektere, eventuelt endre vurderingsstrategi og prøve ut på nytt.
Til syvende og sist mener Tony Burner det handler om å skape en delingskultur. Å sette av for eksempel en gang i måneden til å se nærmere på hvordan vurderingen oppfattes og praktiseres.
Referanser:
Tony Burner. Formative assessment of writing in English as a foreign language. Scandinavian Journal of Educational Research, 6. august, 2015. Sammendrag.
