Å gå i en liten klasse gjør at svakerestilte barneskoleelever gjør det bedre på nasjonale prøver.
Men forskere som har sett på hvordan klassestørrelsen påvirker norske fjerdeklassingers resultater på nasjonale prøver, finner ikke noen sterk generell sammenheng mellom det å gå i en liten klasse og gode resultater på prøvene.
Men det er likevel noen elevgrupper som tjener på færre i klassen:
- I små klasser er forskjellene i læringsutbytte mellom elever med ulik sosial bakgrunn mindre. Det kan blant annet se ut som klassestørrelsen utligner forskjeller som kommer av foreldrenes utdanningsnivå, sier Jon Marius Vaag Iversen ved Trøndelag Forskning og Utvikling.
Iversen forsvarte nylig sin doktorgradsavhandling ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU. Han har spesialisert seg på utdanningsøkonomi.
Størst effekt i små klasser
Foreldrenes utdanningsnivå har vanligvis stor betydning for hvor godt barna presterer på skolen. Å være få elever i klassen har ingen betydning for elever med høyt utdannede foreldre.
Barn av foreldre som ikke fullførte videregående skole gjør det bedre i en liten klasse. På samme måte ser skilsmissebarn ut til å klare seg bedre i små klasser enn i store.
- Det er størst effekt av å endre klassestørrelsen for elevgrupper mellom 11 og 18 elever. Når klassestørrelsen er over 18, ser vi ingen negativ effekt av ytterligere økning opp mot 28 elever, sier Iversen.
Økonometrisk skoleforskning
I Norge hadde man inntil 2004 en regel om maksimal klassestørrelse på 28 elever per klasse. Mange klasser er imidlertid mindre enn dette, blant annet fordi vi har mange små skoler i distriktene.
Det er variasjonen i klassestørrelse som er utløst av denne regelen forskerne har utnyttet for å se om antall elever i klassen påvirker læringsutbyttet.
- De økonometriske metodene vi har brukt gjør det mulig å studere effekter for ulike grupper av elever, på skoler av svært ulik størrelse.
- Ser vi på alle norske fjerdeklassinger under ett, er effekten av klassestørrelse på læring liten. Men i dette tilfellet skjuler resultatene ulike effekter for grupper av elever, sier Iversen.
Bruker registerdata
Jon Marius Vaag Iversen. (Foto: Anne Sigrid Haugset)
Nasjonale prøver gjør det mulig å analysere elevenes prestasjoner upåvirket av for eksempel ulikheter i karaktersetting mellom skolene.
Data om norske barneskoler og generelle befolkningsdata om den enkelte elev og familien hans eller hennes er koblet sammen med resultatene fra nasjonale prøver.
I undersøkelsen er det i tillegg kontrollert for skolens bruk av assistentressurser og spesialundervisning og andelen av lærerkollegiet som ikke har lærerutdanning.
Annonse
Forklarer ikke mekanismene
Hva det er med små klasser som gir de sosiale utjevningseffektene sier ikke forskningen noe om.
Tidligere forskning antyder at utjevningseffektene av små klasser er størst i de laveste klassetrinnene, og at elever som jobber svært selvstendig med lærestoffet derimot kan ha fordel av større klasser.
- Kanskje endrer svakerestilte elever atferden sin i løpet av skoletiden, slik at de trenger mest lærerassistanse de første årene.
- Men dette trenger vi mer forskning for å kunne svare på, og vi finner ikke slike svar i tallmaterialet som ligger til grunn for denne undersøkelsen, sier Iversen.
