Mens 3 av 10 elever i videregående opplæring generelt faller fra i løpet av fem år, gir tallene blant elever på yrkesfag enda større grunn til bekymring.

Her er frafallet på hele 50 prosent. Hyppige skifter av klasser må ta mye av skylden, viser ny forskning.

- Mens elevgruppene i studiespesialiserende program som regel går i samme klasse i tre år, må yrkesfagelevene skifte klasse hvert år. Dette er av stor betydning for de valg disse elevene tar, sier forsker Kitt Lyngsnes fra Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Følger elevene gjennom 4 år

I et nytt og omfattende forskningsprosjekt kalt ”Nordtrønderungdom gjennom yrkesopplæring” har de valgt en helt annen innfallsvinkel enn den tradisjonelle forskningen som er gjort på dette feltet tidligere.

For mens forskning på frafall så å si alltid har tatt for seg elever som allerede har sluttet, følger Lyngsnes og Marit Rismark fra NTNU et stort antall ungdommer fra de starter på et yrkesfaglig studieprogram og i fire år framover. En tilsvarende studie er ikke gjort i Norge tidligere.

- Vårt helhetsperspektiv gjør at vi får frem elevens stemme på en helt annen måte enn tidligere forskning gjør.

- Dette er mennesker som er 16–17 år gamle, og følgelig midt i en livsfase hvor det skjer veldig mye fra år til år som gjør at de endrer sin opplevelse av og forståelse for sine opplæringserfaringer hyppigere enn ellers.

- Nettopp derfor er det så viktig å følge de over flere år. Slik vil vi bedre kunne avdekke årsakene til at de velger å hoppe av skolen, sier Lyngsnes.

- I Norge er ungdomsforskning og skoleforskning veldig adskilt. Vi vever dette sammen, sier hun.

Årlige klasseskifter

I forskningsprosjektet følger forskerne 32 ungdommer på yrkesfaglige studieprogrammer ved 4 ulike videregående skoler i Nord-Trøndelag. I tillegg gjennomfører de en spørreundersøkelse blant 150 førsteårselever.

Og allerede halvveis ut i prosjektet tegner det seg et bilde av hva som er viktig å ta med seg inn i frafallsdebatten.

- Elevene i forskningsprosjektet forteller at årlige skifter av klasser, midt i en sårbar periode av livet, oppleves som svært problematisk. De opplever store utfordringer knyttet til etablering og reetablering av klassemiljø, sosiale nettverk og relasjoner til venner og lærere.

- I vårt utvalg hadde i tillegg halvparten av elevene skiftet skole fra det første til det andre året for å komme videre i det løpet de ønsker, forteller Rismark.

- En av elevene forteller at han flyttet 20 mil hjemmefra for å fortsette skolegangen. Hybeltilværelsen og problemer med å få nye venner førte til sterk hjemlengsel, isolasjon, og stort fravær.

- Dette er et godt eksempel på at det er mye annet enn kun skolerammene som betyr noe for de valg de tar, sier Lyngsnes.

Mange nederlag

Videre gir et klart flertall av elevene uttrykk for at de har problemer med fellesfagene norsk, engelsk og matematikk. De synes disse fagene er kjedelige og opplever at det er vanskelig å få tilstrekkelig hjelp.

Dette er de samme fagene de slet med også i ungdomsskolen, og som bidrar til manglende faglig mestring og mange nederlag, som igjen fører til dårlig selvfølelse.

- En elev fortalte sågar om en ”avtale” han hadde med engelsklæreren på ungdomsskolen som innebar at læreren ikke skulle ”plage” han med engelskfaget, dersom eleven ikke bidro til uro i timene, forteller Rismark.

Norge på jumboplass

Tall fra 2011 viser at norske elever innehar bunnplassering i OECD når det gjelder å fullføre videregående opplæring innen normert tid.

Når samtidig etterspørselen etter arbeidstakere med kun obligatorisk utdanning er sterkt avtakende, karakteriseres det store frafallet som en av de største samfunnsutfordringene vi står overfor i dag.

- Statistisk sentralbyrå anslår at andelen ufaglærte i arbeidslivet vil utgjøre 3,5 prosent i 2025, mot 11 prosent i 2004.

- Samtidig vitner en rekke medieoppslag om at det i enkelte områder er en utbredt holdning blant ungdom som tilsier at det er OK å slutte på skolen og leve på stønad, og at de stiller små krav til egen innsats på skolen.

- Er det store frafallet elevens egen feil, eller er det skolen som støter dem ut? Dette er det viktig å finne ut av, sier Rismark.

”Drop-out” eller ”push-out”…

Forskerne er tydelige på at måten utfordringene møtes på i skolen, har betydning for om ungdom velger å slutte eller fullføre. De peker på at dette er elever som har behov for at skolen også møter dem på andre utfordringer enn de rent faglige.

- Noen skoler har gjort forsøk med å bringe inn flere yrkesgrupper som for eksempel miljøarbeidere, psykolog eller prest.

- Å tilføre skolemiljøet denne typen ressurser, vil styrke ivaretakelsen av elevenes sammensatte behov og dermed øke sannsynligheten for at de fortsetter opplæringen, mener Lyngsnes, før hun stiller spørsmålstegn ved selve begrepene ”frafall” og ”drop-out”.

- Disse indikerer at det er elevenes egen feil og ansvar at det ikke fullfører. Familieterapeuten Jesper Juul mener vi heller bør snakke om ”push-out”, altså at det er skolene som svikter i form av feilslått skolepolitikk og manglende tiltak.