I en ny rapport fra NOVA har forskerne Anders Bakken og Marianne Dæhlen kartlagt hvordan fordypningsfagene norsk, samisk og engelsk fungerer i ungdomsskolen.

Rapporten viser at fagene gjøres enklere enn det som er intensjonen i de sentrale læreplanene og at mange av lærerne har relativt lav motivasjon og begrenset interesse for faget, til tross for at én av tre ungdomsskoleelever tar et fordypningsfag mot slutten av trinnet.

Kartleggingen av fordypningsfagene

Studien, som heter Valgmuligheter i ungdomsskolen. Erfaringer med de språklige fordypningsalternativene og forsøk med arbeidsliv, utgjør sluttrapporteringen fra et kartleggingsprosjekt om fordypningsfagene norsk, engelsk og samisk.

Valgordningen i ungdomskolen er i dag slik at elevene kan velge om de vil lære seg et nytt språk (tysk, fransk, spansk eller et annet fremmedspråk) eller om de vil fordype seg i et språk de allerede kjenner (norsk, engelsk og på noen skoler samisk).

Forskerne har blant annet sett på om det er systematiske forskjeller mellom elever som velger fordypningsfag sammenliknet med de som velger fremmedspråk med hensyn til regionale variasjoner, kjønn, sosiale bakgrunnskjennetegn, skoleprestasjoner og skolefravær.

De har også intervjuet skoleledere på ungdomstrinnet for å få deres vurdering av fordypningsfagene. De blir blant annet spurt om hvordan fagene fungerer i praksis, hvilke særskilte utfordringer fagene står overfor, og hva slags status fagene har blant lærere, elever og foresatte.

Nærmere én av fire elever har de siste årene valgt et av fordypningsfagene ved starten av 8. trinn. Mange bytter underveis fra fremmedspråk til fordypning, og én av tre elever deltar i faget på slutten av ungdomstrinnet.

De fleste velger engelsk fordypning og noen færre norsk fordypning. Nesten ingen elever velger fordypning i samisk.

Få skolesterke velger fordypning

- Felles for fordypningsfagene er at de hovedsakelig rekrutterer de faglig sett svakeste elevene i skolen. At nesten ingen av de som får de beste karakterene velger fordypningsalternativene, viser at faget har spesielt lav status blant elevene, sier Anders Bakken.

I intervjuene med skolelederne kommer det fram at mange av elevene som velger fordypningsfag også har forholdsvis lav skolemotivasjon, særlig de som velger norsk fordypning. Fordypningsfagene er langt på vei blitt et språkfag for de som ikke vil lære språk.

Fordypningsfagene har lavere status

Rapporten viser at det stilles høyere krav til elevene for å få gode karakterer i fremmedspråkene enn i fordypningsfagene.

Den ulike vurderingspraksisen er en indikasjon på at lærere ikke oppfatter at fordypningsfagene har samme status som fremmedspråkene i skolen. Dette bryter med intensjonen om at fordypning og fremmedspråk skal være likestilte fag i ungdomsskolen.

At det er lettere å få gode karakterer i fordypningsfagene kan også være en forklaring på at mange elever velger bort fremmedspråk i løpet av ungdomstrinnet. I så fall står den ulike vurderingspraksisen i motstrid til målet om at flest mulig norske ungdomsskoleelever skal velge fremmedspråk i skolen.

Forenkling framfor fordypning

Skolelederne beskriver målene i læreplanen som for ambisiøse for mange elever.

Dette gjør det svært utfordrende å tilrettelegge undervisningen slik at elevene kan fordype seg i et språk de kjenner, slik læreplanen legger opp til. Skolene tilpasser isteden opplæringen og læreplanene til den elevmassen som søker seg til fordypningsfaget.

Konsekvensen blir at fagene gjøres enklere enn det som er intensjonen i de sentrale læreplanene.

- Spissformulert kan en si at fordypningsfagene har blitt forenklingsfag framfor fordypningsfag, sier Marianne Dæhlen.

Kompetente lærere, men lav motivasjon

Skolelederne forteller at lærerne som settes inn på fordypningsfagene, er språkkompetente, og at dette er lærere som også underviser i den ordinære undervisningen i engelsk, norsk eller samisk.

Samtidig er inntrykket at mange har relativt lav motivasjon og begrenset interesse for faget. Flere skoleledere kan fortelle at en innsats for å heve fordypningsfagenes status blant lærerne, som tilgang på bøker og å satse på lokalt arbeid med læreplanene, har hjulpet i rekrutteringen av lærere.

- Inntrykket er at selv om mange skoleledere har opplevd at det er vanskelig å rekruttere motiverte lærere, har lærerne blitt mer positivt innstilt til fordypningsfagene etter hvert som lærebøker og læreplan har kommet på plass, forteller Anders Bakken.

Vanskelig å undervise i samisk fordypning

På skolene som også tilbyr samisk fordypning var oppfatningen at samisk fordypning i utgangspunktet er et vanskeligere fag å undervise i enn de andre fordypningsfagene.

En viktig årsak er manglende læremidler og større problemer med å finne passende materiell.

En av skolelederne fortalte at de på egen skole likevel hadde fått til faget, mens de to andre vurderte samisk fordypning som mer problematisk enn norsk og engelsk fordypning.

Evaluering av arbeidslivsfaget

Innføringen av forsøksordningen med arbeidslivsfag på 118 skoler i skoleåret 2010/11 har ført til at rekrutteringen til fordypningsfagene ved disse skolene har blitt kraftig redusert.

I NOVA-rapporten evalueres også innføringen av det nye arbeidslivsfaget i ungdomsskolen. Evalueringen, som er den første i rekken av flere, tar for seg hvordan det nye faget fungerer på skolene som deltar i ordningen.

- Det er imidlertid litt for tidlig å trekke noen endelige konklusjoner når det gjelder hvilke konsekvenser arbeidslivsfaget vil ha for fordypningsfagene.

- Men vi registrerer at noen av skolelederne ga uttrykk for at de hadde fått mer motiverte søkere for å fordype seg i norsk eller engelsk, avslutter Bakken.

Les mer: 

Last ned eller les den aktuelle rapporten

Les mer om forskningen til Anders Bakken og Marianne Dæhlen

Les mer om skoleforskningen ved NOVA

Les mer om ungdomsforskningen ved NOVA