Det mener forskerne ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger (SAF), som har avsluttet andre periode av prosjektet De utfordrende barna.

– Vårt viktigste budskap er at ressursene må settes inn der de har størst effekt, nemlig blant barn i tidlig alder, sier førstelektor Pål Roland.

De første to prosjektperiodene à to år, er nå gjennomført. Barnehager, skoler og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) fra åtte kommuner i Rogaland har deltatt med individuelle mål og planer.

Felles for alle er satsingen på tidlig innsats og systemrettet arbeid. Det handler om hvordan de skal håndtere og forebygge atferdsproblemer på et tidlig stadium.

Ut- eller innagerende

I en artikkel i tidsskriftet Spesialpedagogikk oppsummerer forskergruppen ved SAF kasusbeskrivelser.

Deltakerne i prosjektet har her skrevet om hva de synes er vanskelig, og hovedtyngden i kasusbeskrivelsene handler om aggresjon.

Kasusene handler om alvorlige tilfeller, for eksempel om utagerende barn som slår hodet sitt i veggen, som biter, slår, roper og skriker, spytter og har vansker i relasjoner med jevnaldrende.

Andre problemområder som dominerer, er utestengning og minoritets- og språkproblematikk. Noen barn har en innagerende atferd og er usikre og mistilpasset.

Barn med minoritetsbakgrunn som sliter med dårlige norskkunnskaper kan ha problemer med å innrette seg etter regler og rutiner. De prøver å få oppmerksomhet på feil måte, i form av å bli utagerende når de ikke forstår eller ikke føler seg som en del av fellesskapet.

Følger opp stortingsmelding

Roland understreker at intensjonene i SAF-prosjektet De utfordrende barna stemmer overens med målsettingene i sentrale offentlige dokumenter.

I Stortingsmelding 16 (2006–2007) er det bærende budskapet at tiltak skal settes i gang så fort problemer eller utfordringer oppdages. Barn som trenger støtte i språkutviklingen, skal få dette allerede i førskolealder.

I grunnskolen må ressursene settes inn i de første årstrinnene, heter det i meldingen.

Midtlyng-utvalgets rapport, NOU 2009: 18 «Rett til læring», tar for seg det spesialpedagogiske feltet i Norge. I rapporten foreslås det tiltak som skal bedre tiltakskjeden for barn med lære- eller atferdsvansker.

Midtlyng-utvalget er bekymret over at bare halvparten av barna får den hjelpen de trenger. I rapporten kommer de med tiltak som skal gjøre skoler og barnehager bedre rustet til å øke læringsutbyttet for den aktuelle gruppen.

– Både Stortingsmelding nummer 16 og rapporten fra Midtlyng-utvalget legger vekt på tidlig innsats overfor alle typer vansker. Rapporten og stortingsmeldingen viser til at endringspotensialet er størst blant de minste barna, men ressursene har hittil hovedsakelig vært brukt i ungdomstrinnet.

– Det trengs en omfattende kompetansebygging både i barnehagen og skolen på dette feltet, mener Roland.

Språkvansker

Førsteamanuensis Inger Kristine Løge forteller at de i prosjektet har sett at utagerende barn kan ha lignende atferd som den man ser hos barn med omfattende språkvansker.

– Dårlig forståelse kan være et av problemene til andre atferdsproblemer. Et mål med prosjektet vårt er å bidra til en bedre forståelse for minoriteters språkproblemer, slik at de kan ivaretas bedre i undervisningen.

 – I førskolealderen er det absolutt nødvendig med mer kompetanse for å løse problemer på dette området, sier hun.

Stor alvorlighetsgrad

Når SAF-forskerne oppsummerer kasusene og ser hva som rører seg i praksisfeltet, er de overrasket over kompleksiteten og den krevende atferden som skildres av skole- og barnehagepersonell.

– Det gjelder i dette tilfellet i aldersgruppen fire til åtte år. Skoler og barnehager har slitt med å implementere ideene fra stortingsmeldingen som kom for tre år siden. Deltakerne opplever usikkerhet og trenger mer veiledning, mener Roland.

– Dette gjelder ikke minst i barnehagen, skyter Løge inn.

– Det trengs mer kompetanse blant de voksne som kollektiv, og ikke bare blant enkelte ildsjeler. Slik oppnår man felles kompetanseheving, mener hun.

Forskerne mener at det må legges mer vekt på systematisk oppfølging av barns utvikling, og på bedre rutiner og samarbeid mellom skole og barnehage.

Deltakerne i prosjektet oppfordres til å lage systemer for å følge opp barn med psykososiale vansker.

Ser for mye på enkeltelever

– Vi ser at skoler og barnehager har en tendens til å se for mye på individet og ikke så mye på å lage systemer for tiltak. Et mål for oss er å få til en bredere tilnærming, sier førsteamanuensis Hildegunn Fandrem.

På hver samling får deltakerne teoretiske innspill og veiledning på konkrete saker de står oppi.

– All veiledning skjer innenfor en felles veiledningsmodell, et verktøy som de som deltar i prosjektet, kan ta med seg tilbake til sine institusjoner og bruke i hverdagen. Mot slutten av prosjektperioden har vi opplevd at prosjektdeltakerne jevnt over har fått godt tak på veiledningsmodellen, sier Fandrem.

Hun forteller at det tverrfaglige vektlegges. Helsesøstre kan ha andre begrepsapparat, men det er viktig å danne en felles forståelse. Gjennom prosjektet kan kommunene også lære av hverandre, og de får større nettverk.

Våren 2010 begynner en ny runde med nye kommuner. Prosjektet De utfordrende barna ble til på initiativ fra Fylkesmannen i Rogaland, som også har gitt prosjektet betydelig økonomisk støtte.

Verktøykasse i hverdagen

Seniorrådgiver Marta Vignes hos Fylkesmannen bekrefter at de store atferdstiltakene i stor grad har dreid seg om de eldste barna i grunnskolen. Det statlige kompetanseprogrammet SAMTAK er et av disse. Heller ikke overgangen fra barnehage til skole har vært prioritert.

– Før oppstarten av prosjektet så vi at personell som jobber i lavere skoletrinn og barnehage hadde et kompetansebehov innenfor dette området, og at det ville være viktig å starte tiltak her.

– Fra vår side var det også et mål å stimulere til tverrfaglig samarbeid i kommunene, og jeg er imponert over deltakernes engasjement, evne og vilje til å utfordre og hjelpe hverandre, sier hun.

– Fra vår side er det også viktig at barnas rettssikkerhet ivaretas, og at det finnes kunnskap om å gjøre ting riktig. Prosjektet skal være en verktøykasse til å håndtere hverdagen, sier Vignes.

– Lærer å jobbe systematisk

Alvhild Bø er styrer i Nyland barnehage i Time kommune, som har deltatt i prosjektet. Hun satte særlig pris på kombinasjonen av kompetanseheving og arbeidet med kasus.

– Det har også vært verdifullt å lære metoder for å jobbe mer systematisk. Slik har vi fått en bedre forståelse for barna og kan gripe inn før en liten utfordring blir et stort problem. Når i tillegg hele personalet involveres i større grad enn før, får jeg som leder et bedre innblikk i hva som foregår hos oss, sier Bø.

Hun forteller at barnehagen også har oppdaget fellestrekk med skolene som vil bli utnyttet bedre i fremtiden.