Psykologisk manipulerende foreldre kan få utilsiktede, negative effekter for ungdommers utvikling.
(Foto: Shutterstock)
Tenåringer med kontrollerende foreldre strever i forhold og utdanning
En psykologisk kontrollerende oppdragelse kan hindre unge fra å løsrive seg, og påføre de unge langsiktige negative virkninger, som lav selvfølelse, tyder en ny studie på.
Tidligere forskning har vist at bruk av psykologisk kontroll er en problematisk form for oppdragelse. Dette går ut på at foreldre prøver å kontrollere barnet med påtrengende og tøffe, manipulerende metoder.
Som eksempler kan foreldrene være nedlatende, vise at de ikke er ubetinget glad i dem når de er sinte på barna, eller at de får barnet til å føle skyld for å ha opprørt dem.
Barna som blir utsatt for en slik taktikk, kan få lavere karakterer og dårligere selvfølelse. Dette kan komme av at barna blir hindret i å hevde sine meninger og løsrive seg, mener forskerne.
Nå viser en ny studie at en kontrollerende oppdragelse kan gi langsiktige, negative konsekvenser. Studien er publisert i tidsskriftet Child Development.
Fulgte de unge i 20 år
I en ny studie har amerikanske forskere fulgt 184 unge jenter og gutter årlig, fra de var 13 år til de ble 32 år.
Ungdommene av begge kjønn hadde ulik sosioøkonomisk bakgrunn og vokste opp i byer og distrikter i sørøstlige stater i USA. 42 prosent oppga at de kom fra en etnisk minoritetsgruppe.
Forskerne ba deltakerne om å fylle ut et spørreskjema om seg selv og sine foreldre. Som voksne ble de også spurt om de var i forhold, hva slags forhold og hvilket utdanningsnivå de hadde.
Forskerne samlet også informasjon fra deltakernes venner om hvor godt de var likt på skolen. De så også på videoer der ungdommene var sammen med venner og med sin romantiske partner.
Færre i forhold og lavere utdanning
Studien viser at de som hadde nedlatende og overkontrollerende foreldre da de var 13 år, i mindre grad var i støttende, romantiske forhold da de ble 27 år.
Da de var blitt 32, hadde de lavere utdanningsnivå enn andre, og færre var i et kjæresteforhold.
Forskerne mener dette kan forklares ved at disse unge hadde mer problemer da de var mellom 15 og 16 år. De var mindre psykologisk modne, og var mindre likt av sine jevnaldrende.
Dette rimer med en tidligere studie fra 2012, som viser at strenge foreldre får umulige barn. Den tyder på at barn mister respekten for autoritære og kontrollerende foreldre.
Forskerne mener dette øker risikoen for at barna blir uhøflige og til og med kriminelle.
Godt ment, men utilsiktet virkning
- Foreldre prøver å guide sine barn slik at de lykkes mest mulig i overgangen til voksenlivet. Men med en overkontrollerende oppdragelse i tenårene, risikerer man å hindre utviklingen på en fundamental måte som ikke så lett lar seg reparere, sier Joseph Allen, professor i psykologi ved University of Virginia, i en pressemelding.
Slik oppdragelse kan underminere de unges naturlige utvikling til å bli selvstendige.
En annen studie viser at strenge foreldre kan få sløsete tenåringer. Flere studier tyder på at hverken autoritære eller ettergivne oppdragelsesmetoder.
Den foreldretypen som ser ut til å lykkes best, er de som er bestemte, men åpne for barnets behov.
Flere begrensninger
Forskere oppgir at studien har en rekke begrensninger. De stolte på tenåringenes selvrapportering om hvor psykologisk kontrollerende foreldrene var.
Disse målingene var basert på hva tenåringene tolket, og ikke observert av utenforstående eller bekreftet av foreldrene selv.
Dessuten viser ikke studien at foreldrenes oppdragelse var grunnen til at barnas fikk problemer med sosial utvikling.
Temperament
Det kan også være at barnas og foreldrenes personlighet, som temperament, være en bakenforliggende årsak til både psykologisk kontrollerende oppdragelse og hvordan det senere gikk med de unge.
Likevel mener forskerne at funnene tyder sterkt på at psykologisk kontroll, kan indikere at de unge kan få langsiktige problemer, etter at de kontrollerte for andre mulige forklaringer.
Referanse:
Perceived Psychological Control in Early Adolescence Predicts Lower Levels of Adaptation into Mid‐Adulthood. Sammendrag. Child Development, 16. juni, 2020. https://doi.org/10.1111/cdev.13377