Barn som har opplevd familievold, rusmisbruk i barndomshjemmet eller andre oppskakende hendelser, har dårligere helse som voksne.
Barn som har opplevd familievold, rusmisbruk i barndomshjemmet eller andre oppskakende hendelser, har dårligere helse som voksne.

Slik påvirker vonde hendelser i barndommen helsa vår senere i livet

Barn som har opplevd vold, psykisk sykdom eller rusmisbruk i barndomshjemmet, har økt risiko for å bruke antidepressiva og sovepiller når de blir voksne. De får også økt forekomst av hjertesykdom og astma.

Hvor mye kan negative opplevelser i barndommen påvirke helsa vår som voksen?

Temmelig mye, viser en ny studie fra New Zealand, som er publisert i tidsskriftet Child Abuse & Neglect.

Dårlig psykisk helse er nesten tre ganger mer utbredt blant de som bærer på fire eller flere traumatiske barndomsminner, sammenlignet med dem som hadde en harmonisk barndom.

Rus, vold, forelder som er psykisk syk

Forskerne spurte om deltakerne hadde opplevd en eller flere former for negative opplevelser i barndomshjemmet.

De ble blant annet spurt om de hadde blitt utsatt for følelsesmessig, fysisk eller seksuelt misbruk, vokst opp med vold, rusmisbruk eller psykisk sykdom i hjemmet, opplevd foreldres skilsmisse eller at et familiemedlem var i fengsel.

– Slike stressfaktorer i barndommen kan ha en livslang, giftig innvirkning på folks helse, sier Janet Fanslow, førsteamanuensis ved University of Auckland i en pressemelding. Hun er en av forskerne bak studien.

Ringvirkningene kan skape problemer for dem som vokser opp med slike erfaringer, men også for helsevesenet og landets økonomi, mener forskerne.

Halvparten hadde en lykkelig barndom

Forskerne analyserte 2.890 svar fra en statlig undersøkelse om familievold. Kvinner og menn i Auckland, Northland og Waikato svarte mellom 2017 og 2019.

Flertallet hadde opplevd minst én oppskakende hendelse som barn. Som å bli utskjelt av mor, far, stefar eller stemor.

En av tre av de spurte rapporterte om flere enn én negativ opplevelse.

45 prosent i denne undersøkelsen rapporterte at de ikke hadde opplevd noen negative barndomshendelser i hjemmet.

– Solid studie

Forsker Anna Luise Kirkengen mener studien er en godt gjennomført befolkningsstudie med solid dokumenterte funn.

Hun er tilknyttet institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, og har gitt ut mange bøker om temaet. Blant annet boken «Hvordan krenkede barn blir syke voksne », sammen med Ane Brandtzæg Næss.

– Denne studien fra New Zealand bekrefter at giftig barndomsstress henger sammen med senere kompleks sykelighet, skriver hun i en e-post til forskning.no.

Økt risiko for uførhet

Deltakernes psykiske helse ble regnet som dårlig hvis de hadde fått en langvarig psykisk diagnose. Eller om de nylig hadde tatt antidepressiva eller sovepiller.

Selv det å ha én negativ erfaring fra barndommen, som å være vitne til familievold, er forbundet med økt risiko for dårligere psykisk helse.

Disse personene var mer utsatt for stress, angst og depresjon.

De som hadde opplevd to eller tre former for slike negative erfaringer, hadde økt risiko for uførhet.

Og barn som hadde fire eller flere oppskakende erfaringer, fikk økt risiko for kroniske, psykiske helseproblemer som voksen.

Hjertesykdom og astma

Voksne med mørke minner fra barndomshjemmet bar også fysisk preg av det.

De som hadde opplevd oppskakende hendelser, var mer utsatt for både hjertesykdom og astma.

Risikoen for hjertesykdom økte blant dem som hadde erfart følelsesmessig eller seksuelt misbruk, vært vitne til familievold eller bodde i et hjem der en av de voksne misbrukte rusmidler.

Risikoen for astma økte blant dem som vokste opp med rusmisbruk, psykisk sykdom eller skilsmisse.

Gjaldt uavhengig av klassebakgrunn

Helseproblemer kan også skyldes bakenforliggende årsaker som arv eller økonomi. Men forskerne bak den nye studien kontrollerte for slike risikofaktorer. De fant ut at sosioøkonomiske årsaker ikke kunne forklare hele sammenhengen.

De som svarte at de hadde negative erfaringer fra oppveksten, fikk dårligere helse, uavhengig av om de hadde god økonomi.

– Det er nytt og interessant at sosioøkonomiske forhold ikke nevneverdig påvirker koblingen mellom uheldige barndomsopplevelser og sykdom, mener Kirkengen.

Ifølge Kirkengen ble den første såkalte ACE-studien publisert i 1998. ACE står for belastende og skadelige barndomsopplevelser – adverse childhood experiences.

– Funnene støtter på ulike måter resultatene fra mange lignende studier fra ulike land og settinger som har kommet siden, skriver hun i en e-post til forskning.no.

Utfordrer skolemedisinen

Forskere har ganske lenge visst at betydelig belastning i barndommen henger sterkt sammen med senere sykelighet. Særlig kronisk, kompleks og invalidiserende sykelighet, forklarer Kirkengen.

Forskerne antyder dessuten at vi også har fått mye kunnskap om hvordan vi kan forstå disse sammenhengene. De handler om dype, komplekse forstyrrelser av de sentrale kroppslige systemene som opprettholder helse og livskraft, skriver hun.

– Resultatene utfordrer slik sett også skole-medisinens tradisjonelle grunntanke, altså skillet mellom det mentale og det kroppslige, påpeker hun.

Neglisjering kan også skade

Kirkengen synes også to andre funn i denne studien er interessante:

Selv om barnet selv opplever at det er elsket eller verdsatt, demper ikke det sammenhengen mellom uheldige barndomsopplevelser og sykdom, påpeker hun.

Hvor skadelig neglisjering kan være, er kanskje det aller mest tankevekkende funnet, synes Kirkengen:

Mange barn som ikke følte seg elsket eller verdsatt, hadde økt sykelighet, selv om de ikke hadde opplevd konkrete uheldige eller skadelige barndomsopplevelser.

– Det peker på at fraværet av omsorgspersonenes kjærlighet til og anerkjennelse av barnet, er en mulig kilde til dårlig helse senere.

Det er tankevekkende at forskerne ser denne sammenhengen i denne studien basert på bare to spørsmål, påpeker Kirkengen.

Vil bidra til forebygging

Forskerne mener det er viktig å forhindre sosioøkonomiske forskjeller i barnefamilier.

– Systemer for å redusere barnefattigdom er viktige i seg selv, men er ikke nok til å oppheve effekten av negative barndomserfaringer, mener Fanslow og de andre forskerne bak studien.

Forskerne håper studien kan bidra til å etablere mer forebygging og til i større grad å gripe inn i hjem der barn ikke har det bra.

Referanse:

L. Hashemi, mf: Exploring the health burden of cumulative and specific adverse childhood experiences in New Zealand: Result from a population-based Study. Child Abuse & Neglect, 5. november 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS