Diabetes er en av sykdommene du har økt risiko for dersom du har opplevd stor psykisk belastning i livet. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Diabetes er en av sykdommene du har økt risiko for dersom du har opplevd stor psykisk belastning i livet. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Psykisk tøff barndom øker risikoen for diabetes og hjerte- og karsykdommer

Du kan være i faresonen selv om du får et bedre liv som voksen.

Publisert

Amerikanske forskere har sett nærmere på en undersøkelse som fulgte folk i hele 45 år. Den omfatter 6700 personer født i Storbritannia i 1958.

Forskerne fant at alvorlig stress, som det å vokse opp under vanskelige kår med omsorgssvikt eller traumatiske hendelser, ga økt risiko for diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Barna hadde ulike problemer, som depresjon eller angst, utagerende eller unnvikende atferd. Da de ble voksne ble den fysiske helsa deres testet gjennom blant annet blodprøver og målinger av blodtrykket. Prøvene avslørte alt fra hvilepuls til kolesterolnivå.

Barndommen setter spor

Selv om de fikk et bedre liv som voksne, åpenbarte barndommen seg i prøvene. De hadde større risiko for sykdommene enn dem som ikke hadde opplevd psykiske belastninger i livet.

Det var ikke noen forskjell mellom dem som aldri hadde vært utsatt for stress og dem som først støtte på det i voksen alder. Dårligst utsikter hadde de som opplevde stress gjennom hele livet.

Psykisk helse ble målt på flere tidspunkter fra deltakerne var 7 til de var 42 år. Halvparten av deltakerne hadde hatt problemer en eller annen gang i livet.

Røyking og usunn mat

forskning.no har tidligere skrevet om at traumer gir økt risiko for diabetes og hvordan stress kan føre til at hjernen setter i gang en overproduksjon av stresshormonet kortisol, noe som kan bidra til flere sykdommer.

En annen mulig årsak til at stress påvirker fysisk helse, er at personer som er utsatt for det kanskje i større grad enn andre tyr til sigaretter eller usunn mat. Dette gir igjen økt risiko for diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Dette forklarer litt av sammenhengen i den nye studien. Men selv da de amerikanske forskerne tok hensyn til usunne vaner som røyking og lite fysisk aktivitet, virket stresset fra barndommen negativt. Det var deltakerne selv som rapporterte hva de spiste og hvor mye de trente, så helt sikre er ikke disse målingene.

Vet ikke hva som virker

Det er flere begrensninger ved studien, for eksempel var det lærerne til barna som vurderte deres psykiske helse.

Det finnes heller ikke målinger av blodtrykk og andre indikatorer for hjertehelse og diabetes hos barna, disse prøvene ble bare tatt i voksen alder. Forskerne vet heller ikke hvilke av deltakerne som har brukt medisiner mot psykiske lidelser, noe som også kan påvirke den fysiske helsa.

Men de har sjekket annen medisinbruk og dessuten hvilken klassebakgrunn deltakerne har. De understreker at de bare har funnet en sammenheng mellom stress og økt risiko for sykdom, og ikke har undersøkt årsakene skikkelig.

Referanse:

Ashley Winning mfl: Psychological Distress Across the Life Course and Cardiometabolic Risk: Findings From the 1958 British Birth Cohort Study. Journal of the American College of Cardiology, vol 66, nr 14, 6. oktober 2015. Sammendrag.