Dagens medisiner mot depresjon har en del problemer. Et av dem handler om tid. Det tar uker og av og til måneder før medisinene har noen effekt.
Et annet problem er at opp mot en tredel har ikke noen effekt av medisinene.
Men stoffet ketamin gir forskere håp.
Dette er et legemiddel som har blitt brukt i narkose siden 1970-tallet. Ved en tilfeldighet oppdaget man rundt år 2000 at om man gir en lav dose av ketamin, en dose som man ikke sovner av, så kan man se store og raske effekter på depresjon.
For første gang på mange tiår ble en helt ny medisin mot depresjon godkjent i USA våren 2019. Torsdag fikk også produsenten av legemiddelet esketamin markedsføringsgodkjennelse i Norge, får forskning.no opplyst fra Statens legemiddelverk.
Før legemidlet kan tas i bruk i Norge må firmaet søke om hvilken pris de kan ta for medisinen. Når prisen er fastsatt kan firmaet begynne å selge legemiddelet i Norge.
– Firmaet vil kanskje søke om at legemiddelet skal komme på blå resept. Vi vet foreløpig ikke hva prisen vil bli i Norge, skriver Steinar Madsen i Statens legemiddelverk til forskning.no.
En helt ny måte å tenke på
Den norske hjerneforskeren Ole Andreassen snakker om et paradigmeskifte. Altså en helt ny måte å tenke på behandling av depresjon.
Til nå har man ment at de fleste psykiske lidelser krever langvarig behandling. Ofte flere måneder med samtaleterapi eller langvarig bruk av medisiner.
– Det er et nytt konsept at det kan finnes behandlinger av psykiske lidelser som har effekt i løpet av et døgn, mener Andreassen.
Ketamin kan nemlig gi virkning etter bare en dag eller to.
Andreassen er leder for NORMENT, som forsker på de underliggende mekanismene som er involvert i alvorlige psykiske lidelser. NORMENT, som står for Norsk senter for forskning på mentale lidelser, er et senter for fremragende forskning (SFF) med UiO som vertsinstitusjon.
Virket allerede etter timer
I dag er ketamin klassifisert som et narkotisk preparat. En hel del mennesker bruker stoffet som «partydop».
Johan Lundberg, psykiater ved Karolinska Institutet i Sverige, forteller at det finnes mye forskning som tyder på at ketamin hjelper mot depresjon. Også hans egen forskning.
Lundberg og kolleger har gjort et forsøk på tretti pasienter som ikke har fått hjelp at tradisjonelle antidepressiva. Dette fortalte han om på en konferanse i Sverige nylig.
Forskerne har vært interessert i å forstå hvordan ketamin forandrer menneskets hjerne. De har gitt deprimerte personer et drypp med stoffet i armen samtidig som de har studert hva som skjer i hjernen deres med en såkalt PET-kamera.
Virkning etter noen timer
I stedet for å ta tradisjonell antidepressiva i åtte til tolv uker ser forskerne at det er forskjell i symptomene blant de som får placebo og de som fikk ketamin allerede etter noen timer.
Etter to døgn er en stor del av pasientene friske.
Det pågår nå en større studie ved Lunds universitet i Sverige der tungt deprimerte som har fått vanlige medisiner og terapi uten å bli frisk har fått ketamin. Resultatene er ikke klare enda, men prosjektleder Pouya Movahed Rad sier til magasinet Forskning & Framsteg at det ikke er tvil om at stoffet har antidepressiv effekt.
Også en bakside
Men som de fleste suksesshistorier har også denne en bakside.
For de som bruker ketamin som partydop er hallusinasjoner en etterlengtet effekt. Det er det ikke for de fleste pasienter som er deprimerte.
Dessuten har studier vist at den kognitive funksjonen, da først og fremst hukommelsen, blir svekket hos personer som tar ketamin i lave doser mange ganger i uke over år, forteller Lundberg.
Flere forskere er derfor bekymret for at legemiddelet tas i bruk uten at langtidseffekter er studert, skriver BMJ.
Kan snu opp-ned på forskningen
Lundberg tror ikke at ketamin vil snu opp-ned på psykiatrisk behandling. Men han tror det vil gjøre det for forskningen.
Det kan gjøre at vi forstår sykdommens biologi bedre. Det vil på sikt hjelpe med å finne fram til bedre behandling, sa han på konferansen.
Dagens medisiner bygger i stor grad på hypotesen om at depresjon skyldes et underskudd av serotonin i hjernen. Denne hypotesen har ført til at de viktigste legemidler mot depresjon påvirker omsetningen av signalstoffet serotonin i hjernen. Enkelte midler påvirker hovedsakelig noradrenalin.
Ketamin påvirker et annet signalstoff i hjernen enn serotonin, nemlig glutamat. Dette et signalstoff som finnes i hele hjernen. De fleste nerveceller kommuniserer med signalsystemet glutamat.
Mye forskning pågår
Mye forskning pågår nå for å forstå den akutte effekten av ketamin på glutamat i hjernen.
Og ketamin og depresjon et hett forskningstema om dagen, bekrefter Ole Andreassen ved Universitetet i Oslo.
– Vi er usikker på hva som egentlig skjer i hjernen som gjør at ketamin bedrer depresjon. Vi vet at det øker aktivitet i glutamatsystemet. Det skapes sannsynligvis også nye synapser, det vil si nye koblinger mellom nerveceller. Dette kan være grunnen til at deprimerte kommer seg ut av gamle og negative tankemønstre.
Andreassen er enig med Lundberg i at det er nå er grunn til større optimisme.
Han forteller at en del leger, også i Norge, i spesielle tilfeller allerede har tatt i bruk ketamin intravenøst til de sykeste pasientene.
– Depresjon er en alvorlig og potensielt dødelig sykdom. Det er derfor viktig å finne nye medikamenter som hjelper, sier han.
Problematiske bivirkninger
Et problem som har forsinket bruken av ketamin, er legemidlets bivirkninger, mener Andreassen.
– Ketamin kan gi psykose som bivirkning. Medikamenter som gjør at du hører stemmer og ser syner, må man være forsiktige med i behandling av psykiske lidelser. Derfor er det en sunn skepsis mot å bruke ketamin, og det er viktig å være klar over slike bivirkninger.
Endrer forståelsen av psykisk sykdom
Selv om patentet på ketamin har gått ut er det mulig å få en ny patent ved å lage ett liknende legemiddel med en liten endring av molekylet.
Det har amerikanske forskere gjort. Dette har resultert i et stoff som kalles esketamin, som gis med nesespray.
Våren 2019 ble esketamin godkjent for behandling av depresjon i USA og har etter dette fått mye oppmerksomhet. Det er første gang på mange år at et nytt legemiddel mot depresjon med en ny virkningsmekanisme godkjennes.
I desember ble en nesesprayen godkjent for behandling av alvorlig depresjon i Europa. Nå er legemiddelet også godkjent i Norge.
–I flere studier har denne nesesprayen vist svært rask effekt på grupper med deprimerte. Og effekt ser ut til å vare over tid, forteller Andreassen.
– Det er fascinerende at du kan gi behandling til folk som har vært deprimert i flere måneder og så blir de bra i løpet av kort tid. Det kan endre vår forståelse av mekanismene ved psykiske lidelser.
Ekspress-terapi
Den siste tiden har også mer intensiv terapeutisk behandling vist seg å ha god effekt på enkelte tilstander.
De norske forskerne Gerd Kvale og Bjarne Hansen har utviklet en metode som effektivt behandler tvangslidelser på fire dager. Ekspressbehandlingen får nå et eget forskningssenter, skrev Dagens Medisin i 2019.
Også elektrosjokk blir brukt mot alvorlige depresjoner, og effekten kommer raskt.
Behandlingen har et dårlig rykte blant folk, men i psykiatrien er den anerkjent for pasienter med alvorlige depresjoner.
– Elektrosjokk virker også på signalstoffet glutamat, forteller Andreassen.
I 2018 skrev forskning.no om to nye studier som bekrefter at elektrosjokk er en behandling som både er trygg og effektiv.
En ny nøkkel
Når du blir bedre av en depresjon får man ofte en reorientering av tankemønstre, og du rister av deg de negative tankene og humøret blir bedre.
Det er mye som tyder på at ketamin gjør at deprimerte klarer å komme ut av negative tankemønstre, men hvordan glutamat påvirker psyken er fortsatt ukjent, forteller Andreassen.
– I medisinen er det mye som blir gjort av gammel vane. Før ble du innlagt på sykehus i flere dager da du skulle ta mandlene. Nå gjøres det på sykehus samme dag, og så drar pasienten rett hjem etterpå uten problemer. Det viser hvor viktig det er å tenke nytt, og sjekke at nye tiltak virker. Derfor har forskning så stor betydning, og i gode forskningsmiljø er det alltid er noen som finner på nye ting, sier Andreassen.
Men det er flere mekanismer som gjør at du får en depresjon, akkurat som at det er flere årsaker til høyt blodtrykk, minner han om.
– Det er heller ikke sikkert at signalstoffet glutamat er nøkkelen til å forstå depresjon. Men forskningen har i alle fall fått en ny nøkkel, mener Andreassen.
