Alvorlige lærevansker innen matematikk kan være like vanlige som skrive- og lesevansker, og omfatte mellom tre og seks prosent av befolkningen i vestlige land.

Dysleksi brukes om alvorlige lærevansker innenfor skriving og lesing. Det tilsvarende begrepet innenfor matematikk er dyskalkuli.

- Dette innebærer at man har uvanlig vanskelig for å lære å regne, for eksempel addisjon og subtraksjon, sier den svenske psykologen Rickard Östergren.

Regner på fingrene

Et typisk tegn er at barna må hjelpe seg ved å telle på fingrene når de andre i klassen kan gjøre regnestykkene i hodet.

Det er ikke like vanlig å snakke om alvorlige lærevansker innen matematikk som innen lesing og skriving.

Det har de siste ti åra vært en økende mengde forskning på feltet. Östergren sier at det likevel fortsatt er ti forskningsartikler om dysleksi for hver forskningsartikkel om dyskalkuli.

- Forsiktig med merkelappene!

I en fersk doktorgradsavhandling fra Linköpings universitet har han undersøkt ulike hypoteser om hvordan dyskalkuli oppstår. Östergren har dessuten fra tidligere erfaring som skolepsykolog.

Ulike målemetoder gir ulike tall for mange barn som har dyskalkuli. Östergren understreker at det er naturlig med stor variasjon når det gjelder små barns evne til å forstå og arbeide med tall.

- For min egen del mener jeg at man bør være forsiktig med merkelappene de første år i skolen. Man skal ikke stemple barn unødvendig. Samtidig skal man være lydhør for at noen har spesielle behov, sier Östergren.

Oppfølging viktigst

Han sier at det er veldig viktig med en presis vurdering, helst over tid, om et barn skal få diagnosen dyskalkuli. Det finnes ulike målemetoder og få sikre kriterier.

- Det viktigste er å konstatere at noen barn har problemer på dette området. Hva man skal kalle det kommer i andre omgang, understreker Östergren.

Han mener at det viktige er å være klar over at tilstanden finnes. Om et barn ikke lykkes i matte, trenger det ikke bety at han eller hun er dum, lat eller umotivert.

- Man må unngå at noen barn får en skolegang preget av at de ikke blir sett eller blir stemplet som dumme. Vi burde vite bedre nå, sier Östergren.

Han er optimist og sier at skolen kan gjøre mye. Det er lite som er statisk når det gjelder barns læreevner, og et litt vanskelig utgangspunkt trenger ikke å bety at man mislykkes seinere.

Mange kombinasjoner

I sin studie finner Östergren at dyskalkuli kan være en kombinasjon av ulike faktorer. Hjernen er et komplisert sted og ulike mentale prosesser inngår i selv enkle matteoppgaver.

Dårlig tallforståelse kan kompenseres ved andre ferdigheter. Derfor er det viktig å trene riktig og ikke tro at en diagnose er noe annet enn et utgangspunkt for gode tiltak.

Dyskalkuli ikke er det samme som det man omtaler matteangst, et begrep som gjerne brukes om vegring mot å lære matematikk.

Men kan imidlertid tenke seg at dyskalkuli kan være en årsak til matteangst, for eksempel dersom man har hatt gjentatte ubehagelige opplevelser i klasserommet.

I noen tilfeller kan det være de samme barna som har både dyskalkuli og dysleksi. Det er imidlertid ingen enighet på fagfeltet om hvor tett de to tilstandene er sammenknyttet. Lærevansker innen matematikk kan ramme også barn uten skrive- og lesevansker.

Referanse:

Rickard Östergren: “Mathematical Learning Disability: Cognitive Conditions, Development and Predictions,” doktorgradsavhandling, Linköpings universitet.